Av Bjørn Are Davidsen




Selv om Matrix Reloaded oppleves som en dårligere, og i hvert fall litt annerledes type film, enn den første, har den ingen mangel på effekter og engasjement. Også denne filmen er blitt en publikumssuksess i mange land, selv om det nok mer er de spektakulære scenene enn filosofien som fenger. Likevel finner man også her fokus på helt grunnleggende spørsmål.

Mens The Matrix vekslet mellom overflaten i matrisen og skipet Nebukadnesar i den reelle verden, beveger vi oss med Reloaded både dypere i matrisen og i virkeligheten. Vi besøker dermed byen Sion og menneskene som har søkt tilflukt fra maskinene, og får se at også matrisen har lag på lag. Siden forrige film har Trinity, Morfeus og Neo fortsatt å redde mennesker fra maskinenes energibeholdere. Så blir det klart at maskinene har oppdaget Sion og nærmer seg ubønnhørlig, time for time. Dermed må kapteinene på de underjordiske skipene vende tilbake for å kjempe det som kan bli den aller siste kampen.

Men Morfeus vet at det ikke holder å vinne i den virkelige verden. Han venter på beskjed fra Oraklet om hva de må gjøre i Matrisen. Når Morfeus ankommer Sion blir han konfrontert med sine valg av kommandør Lock som ikke deler hans tro på Neo og på at det finnes andre løsninger enn krig. Morfeus støttes imidlertid av et av Sions rådsmedlemmer, og får lov til å tale til folket som er samlet i Tempelet. Det kaster seg ut i en siste fortvilt dans i påvente av krigen som nærmer seg.

Samtidig er Neo full av tvil om hva som kommer til å skje med Trinity, etter at han igjen og igjen drømmer at hun dør. Og når han til sist drar inn i Matrisen for å møte oraklet, treffer han igjen en gammel fiende som ikke lenger kan overvinnes som i første film.

På ferden gjennom matrisen involveres Morfeus og Trinity i en kamp mot Merovingeren som er en av de som kontrollerer veiene gjennom matrisen. De trenger ham for å finne «The Keymaster», den som har nøklene de må ha for å nå frem til kjernen av Matrisen. Og de møter på nytt Oraklet og hennes dørvokter Seraf – et navn som igjen fører oss til Bibelen. Det hele kulminerer i møtet med «Arkitekten» som hevder at det er han som har laget matrisen.

I Reloaded ser vi at det fundamentale spørsmålet nå er forholdet mellom frihet og forutbestemmelse. Er Neo virkelig Den Ene som skal redde menneskene fra maskinverdenen, eller er han manipulert av maskinene til å svike menneskene? Kan han redde Trinity fra skjebnen fra drømmen? Og i hvilken grad er Neo fri, hvis Oraklet faktisk kan vite hva han velger?

Samtalespørsmål

1.  «Ikke alle har samme tro som deg» sier Lock, som er en ganske nøktern kar og ikke tror på orakler eller profetier. Morfeus svarer at «Min tro forlanger det heller ikke av dem.»
På hvilke områder kan vi samarbeide om å skape en bedre verden, selv når ikke alle deler vår egen tro?

2. Hva er egentlig forskjellen mellom mennesker og maskiner? Hva slags mål og moral kan maskiner ha? Kan maskiner virkelig tenke?

3. «Kausalitet er alt – den eneste sanne virkelighet», sier Merovingeren. Valg og fri vilje er dermed en illusjon. Han hevder at «universets natur er slik at vi er fullstendig uten kontroll» fordi vi er fullt ut styrt av andre krefter.
Er du enig i at vi ikke kan ha fri vilje, hvis alt er rene naturprosesser?

4. «En anomalitet i en verden av matematisk presisjon – er det det vi er?»
Hvordan forklare at vi kan oppleve at vi har fri vilje hvis verden virkelig er rent materiell og kausal?