I år markerer bokbransjen 100 år med det særnorske fenomenet påskekrim. Populariteten er så stor at vi bør spørre hvorfor. Samtidig er det naturlig å utforske relasjonen til påskebudskapets mysterium.
Denne eiendommelige norske påsketradisjonen vekker stadig internasjonal oppsikt. Mange uttrykker undring, slik som den britiske avisen The Mirror: «Merkelig nok er det et must for nordmenn å lese eller se på krimhistorier i påsken.» The Sunday Times kommenterer med glimt i øyet: «Til og med på melkekartongene har de mysterier som folk kan løse».
I en fersk artikkel i tidsskriftet Samtiden reflekterer litteraturkritiker Sindre Hovdenak over påskekrim som fenomen, og spør seg hva som er koblingen til høytiden: «Kan det være påskebudskapet om død og oppstandelse? Kan det være vårløsningen? Eller er det rett og slett slik at det passer så godt med en krimbok i solveggen? Ikke godt å si, men fenomenet påskekrim er uansett kommet for å bli.»
Marked
Selv om ordet påskekrim ikke ble allemannseie før fra 1980, er det gjengs oppfatning at tradisjonen har sin bakgrunn i en vellykket reklamekampanje for kriminalromanen Bergenstoget plyndret i natt påsken 1923. Romanen, som var skrevet av de unge studentene Nordahl Grieg og Nils Lie under pseudonymet Jonathan Jerv, ble lansert palmelørdag med en dramatisk og tilsynelatende ekte overskrift på Aftenpostens førsteside. Salget gikk strålende.
Mange ser altså dette som det symbolske gjennombruddet for fenomenet påskekrim. Men NRK-profilen Nils Nordberg og andre kjennere av kriminallitteratur peker på at både forfatterne og Gyldendal Forlag forholdt seg til et marked som allerede eksisterte. Parallelt med påskens fjellturisme hadde markedet for lettere ferielektyre vokst. Påsken var blitt høysesong for Bergensbanen, og nattoget var utvilsomt et attraktivt fiktivt åsted for et ran.
Mangfold
I dag brukes påskekrim som et samlebegrep for underholdende kriminalfortellinger som lanseres i tilknytning til påsken, enten det er som noveller, bøker, filmer, TV-, radio- eller podkastserier.
Det er ikke bare formatet som er mangfoldig, men også skildringene av karakterer, kriminelle handlinger, motiver og miljøer. Spennvidden er svært stor både estetisk og verdimessig, fra det antydende til det makabre, og fra det innsiktsfulle til det overflatiske.
Som sjanger har kriminalfortellingen en bred folkelig appell. Dette gjelder i høy grad også påskekrim. På godt og ondt gjenspeiles her aktuelle verdier og spørsmål i samtiden.
Mening
For å markere 100 år med påskekrim, er det blitt utgitt en samling kriminalnoveller med den fengende tittelen Buss for tog til Bergen plyndret i natt! Novellesamlingen er like mangfoldig som krimsjangeren ellers. Blant klassikerne i boken finner vi den berømte «Silver Blaze» av Conan Doyle, med Sherlock Holmes i hovedrollen. Her bruker mesterdetektiven sin klassiske deduksjonsmetode på «den mystiske hendelsen med hunden nattestid» – en hendelse som aldri skjedde!
Blant de nyskrevne bidragene finner vi Knut Nærums tankevekkende essay «Dødskos». Her reflekterer han over hvorfor så mange lar seg fascinere av uhyggen i kriminallitteraturen. Han gir to interessante svar. For det første gjenopprettes orden, detektiven rydder opp i kaoset og alt får sin forklaring. For det andre får leseren, lytteren og seeren oppleve mye spenning uten risiko for egen del.
Nærums to forklaringer har mye for seg. Men utfra et kristent perspektiv både kan og må vi gå dypere. Når kriminalfortellingen er som best, utforsker den menneskets mørkeste sider med realisme og innsikt. Personlig ansvar og skyld fastholdes, samtidig som vi kan få større forståelse for menneskene bak ugjerningene.
Mysterium
En opptatthet av døden preger mye påskekrim, dessverre ofte på en makaber og utspekulert måte. Samtidig gir denne sjangeren en usminket fremstilling av dødens realitet og menneskets ondskap. I møte med dette trenger vi Bibelens unike og realistiske menneskesyn.
Handlingen i typisk påskekrim har som oftest ikke noe med den kristne påskehøytiden å gjøre. Men påskens budskap kan beskrives som en dyp gåte med en troverdig løsning, slik som i den kjente påskefilmen Risen.
Gåten i det bibelske påskemysteriet er tredelt. Den første gåten er historisk: Hvorfor var graven tom? Videre inneholder påsken en teologisk gåte: Hvorfor døde Jesus? Til sist møter vi en personlig gåte i kjernen av påskens budskap: Hvilken betydning har Jesu død og oppstandelse for deg og meg i dag? Denne gåten kan bare vi selv svare på.
Etterforsker og krimforfatter Jørn Lier Horst har kalt evangelienes påskefortelling for historiens største cold case-mysterium. En åpen og ærlig utforsking av dette mysteriet kan begynne med videoserien og podkastserien på www.oppstandelsen.no.