Om filmen

Rød møter vi 13 år gamle Mei Lin Lee (kjent som Mei), ei kinesisk-kanadisk jente som vokser opp i Toronto tidlig på 2000-tallet. Filmen handler om forholdet mellom mor og datter, men også om å vokse opp og finne ut hvem du er og godta det. Alt forandrer seg plutselig for Mei når hun en morgen våkner og oppdager at hun har blitt forvandlet til en stor, rød panda. Det viser seg at hver gang hun har sterke følelser, blir hun til denne pandaen, men hver gang hun er rolig, endres hun tilbake til et menneske. 

Filmen er familieorientert, med et spesielt fokus på tenåringslivet og med en morsom og hjertevarm tilnærming til disse temaene.

Bakgrunn

Regissør Domee Shi har jobbet for Pixar siden 2011, og har bidratt til filmene Innsiden UtDe Utrolige 2 og Toy Story 4, som alle er blant de største animasjonssuksessene som er laget. Hennes kortfilm Bao vant en Oscar for beste kortfilm, og med det ble Shi den første kvinnelige kortfilm-regissør i Pixar som har vunnet en slik pris. Bao har preg fra den kinesiske kulturen, det finner vi også i Rød. Det gjenspeiler regissørens egen kulturelle bakgrunn. 

Hovedteamet bak Rød er kvinner, og er det første kvinnelige teamet i Pixar som har fått lage, produsere og skrive en film. Shi er også første kvinne som regisserer en Pixarfilm alene (Brenda Chapman var med-regissør under filmen Modig). 

Animasjonen i filmen skiller seg ut fra andre Pixar-filmer. Filmen er preget av en såkalt animé-stil, som er en japansk tegnestil. Et viktig kjennetegn for animé er en overdrevet uttrykksfullhet, spesielt i ansiktsuttrykk.

Tenåringslivet

Disney- og Pixarfilmer har en ting til felles: de vil fortelle et budskap på en enkel måte, med barn som spesiell målgruppe. Likevel appellerer budskapene ofte like mye til ungdommer og voksne. 

Rød forklares tenåringslivet fra jentenes perspektiv. Det blir formidlet på en svært artig og gjenkjennelig måte. Når vi ser jentene drømmer om guttene og at deres aller viktigste mål er å få gå på konsert til det kjekke guttebandet 4Town, må man bare tillate seg å riste på hodet og smile og le. Fordi dette er detviktigste i livet for svært mange tenåringer, og det har kanskje vært viktig for oss alle en gang i livet. Særlig var boyband en stor greie på begynnelsen av 2000-tallet. Gå på konsert, høre på hjemmelaget CD-mix av bandet, å samle på og studere magasiner og bilder av guttebandet hører til i denne tidsperioden. Vi finner disse gjenkjennelige trekkene i vår tid også, om i andre former. Disse scenene fra filmen gjenspeiler så godt hva de fleste tenåringer er opptatt av. Venner og skole er også høyt oppe på listen over hva som er viktig. Men når det skjer en stor forandring i livet så blir plutselig hele perspektivet endret. Og hva er den største forandringen som skjer i et tenåringsliv? Puberteten. 

Det er spesielt artig å se hvordan de tar for seg temaet menstruasjon. Meis mor skjønner ingenting når Mei en dag gjemmer seg på badet i panikk. Hun står utenfor og spør seg selv: «Vent. Er det … det? Blomstret den røde peonen?» Enda morsommere blir det når vi ser faren i bakgrunnen som forsiktig lister seg ut av rommet etter å ha hørt denne informasjonen. I neste scene kommer moren til unnsetning for Mei. Hun har en hel boks med bind og viser frem alle produktene på en tydelig måte. Hun fremstår ikke flau, men tar sin voksenrolle veldig seriøst. Mens vi ser en pinlig berørt Mei, forteller moren at dette er en normal fase og nevner viktigheten med hygiene. 



Samtidig oppleves morens oppførsel overveldende. Tenåringsfasen handler mye om å løsrive seg fra foreldrene, som mister noe av kontrollen de har hatt. I denne scenen trekker moren feil konklusjoner, og vil fikse for å vise at hun vil være like tett på som før. Men hun tråkker over streken når hun setter Mei i en ubehagelig situasjon på skolen i den påfølgende scenen. I stedet å være rolig og lytte til situasjonen Mei er i, blir moren overbeskyttende og grenseoverskridende.

Filmen har fått ros for å være tydelig rundt temaene tenåringsliv og menstruasjon. Scenene legger opp til å ha gode (men kanskje pinlige for avkommet) samtaler om denne perioden i livet. Pixar (og Disney) er kjent for å løfte frem hverdagslige temaer. Da Pixar lanserte filmen Innsiden Ut, fikk vi en fantastisk beskrivelse av hvordan følelser oppleves og er viktige for et barn (og voksne). Disse små figurene inni hodet til hovedkarakteren forklarte så dypt og viktig hvordan det føles når en stor forandring i livet skjer. I denne nye filmen gjør Pixar noe av det samme.


Forandringer

Men la oss snakke om den røde pandaen i rommet. Hvilket dyr er det Mei forvandles til?

Det viser seg at den store figuren er en tradisjon i Meis familie. Hennes mor, bestemor og tanter har også vært røde pandaer. Tradisjonen stammer helt tilbake til deres formor Sun Yee, som fikk gaven til å forvandle seg til en rød panda. Dette er ingen tradisjonell, kinesisk folklore, den er oppdiktet for filmen. Men historien går slik:


«Under en krig var Sun Yee desperat etter å beskytte seg selv og døtrene sine. En kveld, under en rød måne, oppfylte gudene ønsket hennes. De ga henne evnen til å kontrollere følelsene sine til å forandre seg selv til et stort og mektig monster (rød panda). Hun slåss mot fiender og beskyttet landsbyen sin. Sun Yee ga denne gaven videre til sine døtre, og da de ble gamle nok, ga de den videre.» 


Det som derimot var en gave til å beskytte andre, ble en forbannelse, forteller Meis mor. Fordi verden ble mer moderne og familiene flyttet på seg, var det ikke behov for å forandre seg til en panda lenger. Men gjennom et ritual fant de en måte å fange pandaen sin inni objekter. Dermed kan de leve normalt som mennesker. 

Den røde pandaen kan fungere som en representasjon av alle sterke følelser vi har, spesielt når det er følelser vi ikke kjenner oss igjen i. For å unngå å bli forvandlet til vår indre panda må vi holde følelsene våre i sjakk og holde oss rolig, synes filmen først å si. Men slik fungerer jo ikke livet. 

Omfavn pandaen

Ved første øyekast er den røde pandaen alt Mei ikke vil være: annerledes. Hun vil ikke skille seg ut og føle at hun ikke kan styre seg selv eller situasjonen slik som hun pleide. Mei må velge om hun vil beholde pandaen eller fjerne den. Metaforisk tror jeg filmen prøver å fortelle oss at vi alle har en stor rød panda inni oss. I dokumentaren Omfavn pandaen som finnes på Disney+ sier regissøren selv:  

«Når du sier du skal godta den røde pandaen, tror jeg det representerer å godta den delen av deg selv (å skille seg ut). Det er greit å ikke ha kontroll hele tiden. Det er greit å være rotete. Det er greit å være høylytt. Det er greit å bli lagt merke til.» 

Mei bestemmer seg til slutt for å beholde sin røde panda, i motsetning til sin mor og hennes familiemedlemmer. Budskapet Pixar gir oss gjennom den røde pandaen er at vi skal omfavne alle våre følelser, det å skille oss ut, og generelt leve det livet vi ønsker. 

Familie er alt

Et annet viktig tema finner vi i filmens begynnelse. Mei gir uttrykk for forventningene hun møter til familien sin og seg selv, og gir oss med en gang noen tanker:

«Den viktigste regelen i familien min? Hedre foreldrene dine. (…) Noen sier: «Det er bra å hedre foreldrene sine, men går det for langt kan du glemme å hedre deg selv». 

Domee Shi spør selv hva svaret på denne utfordringen er. Skal man være tro mot seg selv eller hedre foreldrene sine? Hun tror det kan være en rotete blanding av begge. Shi mener historien skiller seg fra andre vestlige historier der foreldrene bare står i veien for barns lykke. Mei elsker jo sin mor, men blir stående i en spagat mellom pandaen og vennene, forventningene fra kulturen og sine foreldre.

Fra et bibelsk perspektiv finner vi samme oppfordring fra Gud i de ti bud. Det fjerde budet sier: «Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg» (2 Mos 20,12). Å hedre er å vise et menneske ære og respekt. I denne sammenhengen handler det også om å anerkjenne den posisjonen en mor og far har overfor meg, for den er gitt dem av Gud (iTro). Gud ønsker å verne om en sunn og god ordning mellom barn og foreldre. Det er ikke et frikort for foreldre til å herske over sine barn.

Apostelen Paulus gir også en oppfordring til foreldrene: «… vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje» (Ef 6,2). 

Men har Mei rett i at en skal hedre seg selv? Vi skal elske vår neste som oss selv. Dette er et stort bud i Bibelen.

 

«Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.» (Matt 22,37-39)


Å hedre seg selv kan innebære å se på seg selv som skapt og elsket av Gud. Det er ikke å være hovmodig og opphøye seg selv, men å være trygg i at man er ønsket og elsket. Det er å være takknemlig for den man er og ikke snakke seg selv ned. Vi blir også oppfordret til å være bevisst på å elske andre like mye som vi naturlig elsker oss selv. 



Relaterte artikler