Når ble evangeliene skrevet? Forfatteren Dan Brown antyder i Da Vinci-koden at alle fire ble skrevet av munker på 300-tallet. Knapt noen historiker vil stemme i med ham. Det er nemlig bred enighet om at evangeliene ble til i løpet av det første århundret.

Men dersom vi ønsker en mer nøyaktig fastsettelse av når de ble skrevet, er det vanskeligere for forskerne å være samstemte. I denne artikkelen vil det argumenteres for det som synes mest logisk når vi ser på de mange ulike teoriene. 

Det generelle bildet

Når man forholder seg til gamle dokumenter, stiller man generelle spørsmål om når de ble skrevet. Det er altså faglig enighet om at de fire evangeliene ble skrevet i det første århundret. Dette skiller dem fra alle andre skrifter som har blitt kalt evangelier, fordi alle har kommet til en del senere. Alle Bibelens evangelier er dermed å anse som «tidlige» skrifter historisk sett, fordi de er forfattet nær hendelsene de beskriver. 

Men når vi skal forsøke en mer presis datering, som å fastsette i hvilket tiår hvert enkelt evangelium ble skrevet, oppdager vi at det er sprik i diskusjonen. For de tre første bøkene, som vi kaller de synoptiske («samsynte») evangeliene (Matteus, Markus og Lukas), varierer meningene fra 40-tallet frem til 80-tallet. Mange daterer Johannesevangeliet til 90-tallet, men noen plasserer også denne til før år 70.  

I løpet at de siste 50 årene har vi også blitt langt mer oppmerksomme på betydningen av den muntlige kulturen i antikken og blant jødene, og hvordan man lærte ved å memorere. Perioden fra da Jesus begynte å virke rundt år 30 og frem til nedskrivingen, har da vært en tid for muntlig overlevering av Jesusfortellingene og det kristne budskapet. Dette finner vi igjen hos Paulus, blant annet i det første brevet til Korinterne (1 Kor 15,1ff og 1 Kor 11). 

Men til tross for at forskerne trekker ulike konklusjoner, har vi en rekke gode pekere som kan hjelpe oss mot de mest sannsynlige svarene, både i tekstene og utenfor tekstene. De fleste heller i dag til at Markus er skrevet først, rundt år 65, deretter Lukas og Matteus. Til sist kom Johannes, i rundt år 95. Denne artikkelen vil vise hvorfor det kan være grunner til å tenke at det kanskje er litt annerledes. 

Ble Jerusalems fall år 70 profetert? 

I de synoptiske evangeliene snakker Jesus om Jerusalems fall. Vi vet at dette skjedde i år 70. 

Noen argumenterer da slik: «I de synoptiske evangeliene snakker Jesus om Jerusalems fall, noe vi vet skjedde i år 70. Siden virkelige profetier ikke er mulige, kan vi dermed si at evangeliene ikke kan ha vært skrevet før år 70.»  

Dette argumentet forutsetter at sanne profetier om fremtiden er umulig. Det forutsetter også at Jesus ikke var den han sa han var, nemlig Guds sønn, som kjenner fremtiden. Dersom Jesus virkelig er Guds sønn, noe jeg mener vi har god grunn til å tro han er, er det slett ingenting i veien for at han kan forutsi denne hendelsen. Vi står dermed fritt til å datere de synoptiske evangeliene til før år 70, dersom det finnes gode argumenter for det. 

Først Apostlenes Gjerninger

Apostlenes Gjerninger forteller hvordan de gode nyhetene om Jesus («evangeliet») beveget seg fra Jerusalem, ut til Judea, Samaria og «til jordens ende» (Apgj 1,8). Det er legen Lukas som har skrevet denne boken. Han fokuserer på de første kristne og hvordan de spredte budskapet om Jesus. Jeg tenker at å se på når denne boken ble skrevet kan hjelpe oss å forstå bedre når evangeliene kan ha blitt skrevet. I kapittel 21 leser vi at Paulus blir arrestert i Jerusalem og skal til Roma for å fremlegge sin sak for keiseren. De påfølgende kapitlene bygger opp spenningen frem mot rettsaken som skal bli holdt. Hva vil skje med ham?

Men hva forteller Apostlenes Gjerninger om hva som skjedde i rettssalen eller om Paulus’ skjebne? Ingenting! Det snodige er at Lukas aldri nevner utfallet overhodet. Ble Paulus dømt til døden? Gikk han fri? Reiste han på en fjerde misjonsreise? Det får vi ikke høre.[1]

Hvilke konklusjoner vil være naturlige å trekke ut fra dette? Det mest opplagte vil være å tenke at Apostlenes Gjerninger er fullført før rettsaken til Paulus ble gjennomført. Et annet moment som gjør at vi kan si noe om når Apostlenes Gjerninger må ha blitt skrevet er at den forteller oss om et skifte av den romerske landshøvdingen over Judea (Fra Feliks til Festus, Apg 25,1 og 25,13-14) på denne tiden. Det er rimelig stor enighet om at overgangen hendte enten i år 59 eller i år 60. Ut fra denne informasjonen kan man navigere seg frem til at årstallet hvor Paulus ankom Roma og ble arrestert er omtrent år 60. Videre får vi vite at Paulus var i Roma uten en rettsak i to år (Apg 28,30). Og der slutter Apostlenes Gjerninger helt uten videre, med Paulus under husarrest i Rom. Dermed vil det være sannsynlig at Apostlenes Gjerninger ble fullført i år 62. 

Kanskje du nå undres hvorfor jeg begynner med Apostlenes gjerninger når artikkelen handler om evangeliene. Årsaken er at dette får direkte konsekvenser for når de synoptiske evangeliene ble skrevet. Apostlenes Gjerninger er som sagt skrevet av evangelisten Lukas, og inngår i dobbelverket Lukas – Apostlenes Gjerninger. Dette fremkommer allerede i det første verset i Apostlenes Gjerninger: «I min første bok, gode Teofilos, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte». Derfor blir det tydelig for oss at Lukas er skrevet før Apostlenes Gjerninger, og dermed også før år 62. For å komme et steg nærmere dateringen av Lukas, må vi begynne med de to andre.

Matteus, Markus, Lukas – eller?

Så langt vet vi altså at det er gode grunner for å datere Apostlenes Gjerninger til rundt år 62. Av det følger at Lukas-evangeliet må ha blitt skrevet før dette årstallet. Men det er også ganske bred enighet blant forskere om at Lukas har basert mye på Markus sine skildringer, og dermed må ha blitt skrevet etter Markus. Så når daterer man Markus-evangeliet? Selv om det er vanskelig å fastslå nøyaktig, har vi også her noen indikasjoner som kan hjelpe oss langt på vei. Blant annet kan vi gjøre oss bruk av de eldste kristne kildene etter evangeliene. Disse er skrevet av teologer, forfattere og lærere i oldtiden, kalt kirkefedrene. 

Kirkefedrene forteller oss at Markus-evangeliet ble skrevet i Roma, da Markus var sammen med Peter som skulle forkynne evangeliet i denne store byen. En stor forfølgelse av kristne som Keiser Claudius satte i gang varte fra år 49 til Claudius’ død i 54. Det er derfor relativt usannsynlig at Peter og Markus oppholdt seg i Roma i denne perioden. Men da denne forfølgelsen tok slutt, kunne Peter og Markus gjøre sitt inntog. 

Paulus sitt brev til romerne støtter dette. Det er skrevet enten sent på høsten i år 57 eller tidlig på våren i år 58. I dette brevet nevner Paulus rundt 30 personer ved navn som er eller har vært i menigheten i Roma. Det ville da vært svært usannsynlig at Paulus ikke skulle nevne apostelen Peter dersom han oppholdt seg i Roma på den tiden. 

Dermed er det altså en mulighet at Peter kom til Roma etter at Romerbrevet ble skrevet (57-58). Og dersom Lukas er skrevet før år 62 betyr det at Markus må ha blitt skrevet mellom år 57 og år 62 dersom det virkelig er slik at Lukas baserer noe av sitt budskap på Markus-evangeliet, som han selv antyder at han gjør. (Luk 1,1-4). 

Til sist av de tre første har vi evangeliet etter Matteus. Det har pågått en diskusjon hvorvidt dette er skrevet før eller etter Markus-evangeliet. Spør du forskere i dag, vil det jevnt over være stor enighet om at Markus kom først. Det handler blant annet om at mye tyder på at Matteus bygget noe av sitt stoff på Markus. Det er da normalt å datere Matteus etter Markus, men før Lukas. Dersom det da stemmer at de synoptiske evangeliene er skrevet før Apostlenes Gjerninger, og at Apg er skrevet rundt år 62, innebærer det at Matteus er skrevet mellom Markus og Apostlenes Gjerninger. 

Også blant kirkefedrene vil du finne ulike oppfatninger av rekkefølgen. Kirkehistorikeren Eusebius, som levde på 300-tallet, mener for eksempel at Matteus ble skrevet først og ble til tidlig på 40-tallet. Ireneus (biskop i Lyons på 200-tallet) mener at Markus var det første nedskrevne evangeliet. Uansett om du daterer Markus før Matteus eller motsatt, er det ganske stor enighet om at de ble skrevet omtrent i den samme tidsperioden. 

Vi må huske at det er ganske små tidsmarginer vi snakker om. Dersom argumentene i denne artikkelen stemmer, er altså Markusevangeliet skrevet bare 25 år etter Jesu død. Lukas ble da skrevet rundt 30 år etter. Det er som om vi i 2019 skulle skrevet om Berlinmurens og jernteppets fall i 1989. Veldig mange husker dette godt i dag, selv om vi ikke har den samme muntlige tradisjonen eller vanen med å memorere. 

Hva med Johannes-evangeliet?

Evangeliet etter Johannes er litt annerledes enn de synoptiske. De tre første har mange likhetstrekk, og det er tydelig at det finnes en sammenheng under innhentingen av innholdet. Johannes-evangeliet er svært selvstendig i forhold til de tre synoptiske evangeliene både i form og innhold. Et eksempel er at de synoptiske evangeliene er mest opptatt av ytre begivenheter og hendelser, mens Johannes fokuserer mer på dybden av Jesu ord. Mange tenker at det derfor er skrevet noe senere enn de synoptiske evangeliene, fordi Johannes har kjent til de samme detaljene som de tre andre – men velger å ikke ta dem med. 

Tidligere ville mange forskere datere Johannes-evangeliet til slutten av 100-tallet. Denne teorien er dog fullstendig forlatt etter funnet av en papyrusbit som inneholder deler av kapittel 17 av Johannes-evangeliet datert til 118-125 kalt P52 (denne nevnes i artikkelen om kopier av håndskrifter).

Noen har også forsøkt å datere Johannes sent på grunnlag av Johannes tydelige «høye» kristologi, altså på et teologisk grunnlag. Høy kristologi er en skildring av Jesus som påpeker og tar utgangspunkt i hans guddommelighet. En lav kristologi vil være en skildring av Jesus som påpeker og tar utgangspunkt i hans menneskelighet. Dette er også et ganske tvilsomt argument, ettersom de samme teologiske poengene er å finne i Paulus sine brev. Disse er til og med er skrevet før de synoptiske evangeliene. Dermed står ikke dette argumentet fjellstøtt alene. Men dersom man tar det med som en del av et større bilde, en «cumulative case», kan det likevel være en indikator. 

Vi finner for eksempel noen pekere som underbygger dette i teksten. Et eksempel er beskrivelsen av når Jesus blir arrestert. Evangeliene forteller at en av Jesu disipler hogger øret av Malkus, en romersk soldat. Men den observante leser vil se at i de synoptiske evangeliene blir denne disippelen anonymisert. Først i Johannes blir Peter avslørt. Hvorfor? Mange mener at det handler om å beskytte ham, siden det hadde utgjort en betydelig sikkerhetsrisiko å nevne Peters navn i forhold til denne grufulle handlingen. Da Johannes gjenga hendelsen, var det ikke lenger viktig å holde navnet hemmelig. Enten hadde det skjedd et skifte i hvem som satt på makten i Roma, eller så var Peter død.  

Dette er ikke et enkeltstående eksempel, det finnes en hel rekke slike beskrivelser som skiller Johannes fra de andre tre der det kan tyde på at det har gått noe lengre tid før dette ble skrevet. 

Nettopp fordi det er så få spesifikke holdepunkter i Johannesevangeliet, er det vanskelig å gi en eksakt datering på Johannes-evangeliet. Mange forskere i dag er dermed åpne for dateringer helt fra år 70 til år 100. 

Ikke sikre svar

Det er viktig å få frem at det å datere evangeliene ikke er matematikk, der man kan sette to streker under et svar. Historiefaget er mye mindre sikkert enn som så. Samtidig har jeg forsøkt å gi en innsikt i den av teoriene som finnes i dag jeg syntes gir mest mening når man tar med så mye bevismateriale som mulig. Det finnes en rekke andre teorier som også er gode. Utfordringen etter min mening er at de forklarer bevismaterialet vi har på en svakere måte, eller at de ikke en gang gjør rede for en del punkter i bevismaterialet. Samtidig er jeg glad for at på samme måte som at evangelienes troverdighet ikke avgjøres i spørsmålet om forfatterskapet, avgjøres heller ikke evangelienes historiske troverdighet ut i fra om de er skrevet tidlig på 50-tallet eller på 80-tallet – eller på 90-tallet som med Johannesevangeliet. 


[1]Dog forteller det Muratorianske fragmentet og Eusebius oss at Paulus gikk fri og ble drept i år 67.



Ble ikke evangeliene skrevet ned lenge etter hendelsene? Se video med Stefan Gustavsson:

(Visited 119 times, 1 visits today)

Relaterte artikler