Jeg husker første gang jeg ble fortalt at vi ikke har originalmanuskriptene til evangeliene. Jeg husker spørsmålene som dukket opp, at jeg ble litt stressa og at skuldrene trakk seg anspent mot nakken. Det kulminerte i spørsmålet: Hvordan vet vi at vi leser det som egentlig ble skrevet og ikke en endret versjon?


Pulsen sank heldigvis ganske raskt da læreren jeg samtalte med kunne fortelle at vi faktisk ikke har original-manuskriptene til noen av de historiske kildene fra antikken. Dersom vi skal avfeie evangeliene på grunnlag av det, må man samtidig avfeie alle historiske dokumenter fra denne perioden. Det kan ingen historikere stå inne for. Evangeliene er skrevet på papyrus, som er utsatt for mugg og har lett for å bli ødelagt av flere grunner. 

Men hvordan skal vi da finne ut av hva Matteus, Markus, Lukas og Johannes faktisk skrev? La meg forklare med en analogi fra den kristne apologeten Greg Koukl.

Kakeoppskriften som forsvant

Hvert nyttår starter deler av familien min med én måned «godtelov». Det vil si, ingen godteri, chips, sjokolade, kake eller boller i en hel måned. Et år forsøkte jeg selv å bli med på galskapen, men fant kjapt ut at det ikke var noe for meg. (Og hvem kan vel klandre meg?) Det ble med det ene året. Grunnen er ganske klar; jeg simpelthen elsker kake! For en tid tilbake spiste jeg en nydelig sjokoladekake jeg bare måtte få oppskriften til. Jeg ba høflig om oppskriften, og skrev den ned på en lapp jeg senere hang på kjøleskapet. Oppskriften på kaken var såpass bra at jeg sendte den videre til 10 av mine venner. De likte den så også så godt at de skrev den ned og sendte den videre til 50 nye venner – som noterte alt ned på et ark som de oppbevarte hjemme. 

Om jeg så en dag kommer hjem og har lyst til å bake denne sjokoladekaken, men til min overraskelse finner at oppskriften ikke lenger henger på kjøleskapet, vil det fremdeles ikke være et problem å komme frem til den samme kaken. Det kan jeg gjøre basert på de andre «kopiene» som er gjort av kakeoppskriften. Noen har kanskje skrevet smør før mel eller motsatt, noen har sikkert en rekke skrivefeil, og kanskje noen av kopiene til og med har glemt én eller flere ingredienser! Disse tingene vil ikke være særlig problematisk i mitt oppdrag, som er å bruke kopiene til å finne ut hva som stod i min originale versjon. 

Og det er nettopp på denne måten man finner ut hva som opprinnelig stod i tekstene. Ved å basere seg på kopiene, vil det i stor grad bli klart for oss hva som faktisk stod i originalene.

Hvor mange kopier finnes?

Et ønske i denne prosessen vil være å ha mange kopier av teksten man vil finne det originale innholdet i. Her fungerer prinsippet «jo flere, jo bedre». Da får man større mulighet til å kryssjekke nøyaktigheten og de eventuelle forskjellene som har oppstått. Til Det nye testamentet har man omtrent 5850 manuskriptkopier skrevet på gresk, som er originalspråket, samt ca. 18,130 manuskriptkopier skrevet på andre språk. Det blir altså hele 24,000 manuskriptkopier til sammen. Dette er helt unikt sammenliknet med andre tekster fra samme tidsepoke. Mange historiske tekster fra antikken hviler på et par dusin kopier, uten at det syntes å være et stort problem for historikere. Teksten utenfor Bibelen med flest manuskripter er Homers Illiaden,med 1757 manuskriptkopier. 

Ikke bare er kopiene til Det nye testamentet mange i antall, det er også et svært lite tidsrom mellom de første manuskriptene og kopiene vi har, sammenlignet med svært mange andre tekster. Vi har tidlige fullstendige Nytestament som ‘Codex Sinaiticus’, som er datert til ca 330 e.Kr., og ‘Codex Vaticanus’ som er datert til ca 340 e.Kr. Men, vi har enda tidligere fragmenter fra tekstene som for eksempel Papyrus 52 (datert 90-135). Det er et lite ark som måler 9 x 6 cm, der forsiden viser deler av vers 31-33 av Joh kap 18, og baksiden viser deler av vers 37 og 38 av samme kapittel. Det interessante er at disse tidligere manuskriptene ikke er annerledes enn den Bibelen vi leser i dag. Det at de tidlige manuskriptene er relativt like fra 100-tallet til de manuskriptene vi har fra 400-tallet og selv de manuskriptene vi har fra 900-tallet viser en utrolig stabilitet. 

Det første manuskriptet vi har fra Homers Illiaden er til sammenligning fra 500 år etter at den ble skrevet. 

Her har vi sett at kopiene til Det nye testamentet er mange, tidlige og viser en imponerende stabilitet

Hva med forskjellene mellom kopiene?

Selv om likhetene mellom manuskriptene er imponerende fra et historisk perspektiv, finnes det også ganske mange ulikheter mellom de mange kopiene. 

Agnostikeren Bart Ehrman, som forsker på Det nye testamentet, hevder at det finnes omtrent 400.000 forskjeller mellom manuskript-kopiene av Det nye testamentet. Det får han støtte for i fagmiljøer. Hvorfor finnes det så mange varianter? Og er dette et problem for Det nye testamentets historiske troverdighet? 

Den mest innlysende årsaken til ulikhetene er rett og slett at det er så mange manuskripter. Det gir mening at jo flere kopier som finnes, jo flere forskjeller blir det mellom dem, slik som i analogien med kakeoppskriften.

Forskjellene mellom kopiene kan kategoriseres inn i tre slag. Det vil hjelpe oss å forstå dem bedre.

  1. Svært mange av forskjellene er stavefeil eller tegnsetting, at man for eksempel skriver «Kristus Jesus» i stedet for «Jesus Kristus». 
  2. En noe mindre andel av forskjellene skyldes større ulikheter blant de eldre manuskriptene, men dette er kopier skrevet lenge etter originalene, og lenge etter tidlige kopier vi har kontroll over. Disse ulikhetene kan vi i stor grad se bort fra, ved å forholde seg til hvor like de tidligere kopiene er. 
  3. I underkant av en prosent av tilfellene er forskjeller mellom tidlige manuskriptkopier som går ut over tekstens innhold og mening. Vi har god oversikt over hvor disse forskjellene er, og vi kan dermed forsikre oss at de ikke har konsekvenser for sentrale kristne læresetninger. Det er ikke slik at det ene manuskriptet sier «Jesus stod opp fra de døde», mens det andre manuskriptet sier «Jesus stod ikke opp fra de døde likevel». Tekstene som faller inn under denne kategorien er ikke avgjørende for kristen lære, som står upåvirket av dette. Agnostiker Bart Ehrman innrømmer dette i hans bok Misquoting Jesus

The position I argue for does not actually stand at odds with Prof Metzgers position that the essential Christian beliefs are not affected by textual variants in the manuscript tradition of the New Testament.


Det finnes altså en håndfull tekster som forskere diskuterer om var med i originalmanuskriptene eller ikke, men vår trygghet i dette er at ingen av tekstene som blir diskutert påvirker sentrale kristne læresetninger.

Kan man fremdeles tro på evangeliene?

Selv om vi ikke har originalmanuskriptene, trenger vi ikke å frykte. Vi kan si svært mye om det originale innholdet til Det nye testamentet (som evangeliene er en del av), basert på den massive mengden kopier av disse tekstene. Tekstene er tidlige, mange og viser en unik stabilitet over lange tidsperioder. Det finnes ganske mange forskjeller, men jo flere kopier som eksisterer, jo flere forskjeller vil forekomme, noe som gjør det naturlig at det finnes en rekke forskjeller mellom manuskriptene. Vi har temmelig god oversikt over hvor disse forskjellene er, og kan dermed avsløre at ingen av dem vil påvirke de sentrale læresetningene i kristen tro. De fleste er handler om ørsmå stavefeil eller endringer i tegnsettingen. Dersom man skulle avvise evangelienes historiske troverdighet på bakgrunn av dette, må man samtidig avvise svært mye annet av historiske kilder fra antikken (700 f.kr – 500 e.kr). 




Kan vi ha tillit til manuskriptene på tross av enkelte ulikheter? Hør Dirk Jongkind, som er spesialist på den greske teksten i Bibelen og den gresk-romerske bakgrunnen for Apostlenes gjerninger og brevene.

(Visited 72 times, 1 visits today)

Relaterte artikler