Tris (Shailene Woodley) og Four (Theo James) i Divergent. Foto: Lionsgate.

Tar vi tenåringsfilmene på alvor?

ARTIKKEL: Film er viktig for tenåringer, selv om interessen for TV-serier også er økende. To filmer peker seg ut som spesielt populære for tiden: «Divergent» og «The Fault in Our Stars». Begge filmene er basert på bestselgende bøker og hver film er sett av over 100 000 mennesker på kino. Men tar vi dem egentlig på alvor?

 

Action-thrilleren Divergent, som har kommet ut på DVD, appellerer mest til guttene, mens jentene ser ut til å foretrekke dramaet The Fault in Our Stars. Filmene er vellaget, og berører viktige tema og spørsmål.

Regissøren av Divergent, Neil Burger, forteller at historien dypest sett handler om universelle spørsmål: «Hvor hører jeg til? Hvem er jeg?» Handlingen foregår i en fremtidsverden, der gjenlevende etter en krig bor i ruinene av Chicago. Menneskene er delt inn i fem grupper for å holde orden i samfunnet. Hver gruppe har sitt særpreg: Fryktløs, Lærd, Uselvisk, Fredsommelig og Sannferdig.

Ved 16-års alder tar ungdommene en test for å finne ut hvilken gruppe de tilhører. Hovedpersonen, Beatrice Prior, er født inn i gruppen med uselviske mennesker, men føler seg ikke hjemme der: «Testen vil fortelle meg hvem jeg er og hvor jeg hører til. Er jeg intelligent? Godhjertet? Ærlig? Uselvisk? Eller modig?» Testen gir derimot ikke et klart svar og Beatrice betegnes som «divergent», som betyr avviker. Hun er dermed en trussel for samfunnet.

Samtidig som Divergent sier noe om hvilke problem menneskenaturen skaper ved blant annet krigføring, og peker på mulige løsninger, er også spørsmålene om mening og tilhørighet sentrale. Mening er også et bærende tema i The Fault in Our Stars, samtidig som fokus rettes mot spørsmål om skjebne og urettferdighet. Filmtittelen sier at skjebnen tar feil.

«Begge disse filmene stiller viktige og grunnleggende spørsmål om livet»

Her møter vi 16 år gamle Hazel og Gus som treffes i en støttegruppe for kreftsyke. Gus har amputert et ben, og ser ut til å være kvitt kreften, mens Hazel har begrenset tid igjen. På tross av kjærligheten paret opplever, kaster døden skygger over tilværelsen. «Det er urettferdig», sier Hazel. «Verden er tydeligvis ikke et sted der man får alle ønskene sine oppfylt», svarer Gus. Mens Hazel mener at det ikke finnes en dypere mening med tilværelsen, tror Gus at det må være «noe mer». Sammen undrer de seg over hva det vil si å leve et meningsfylt liv i den korte tiden de har som kjærestepar.

Begge disse filmene stiller viktige og grunnleggende spørsmål om livet. I tillegg handler filmen Divergent om å trosse frykt og å være modig, noe som gir gjenklang hos tenåringer. Det å bli sett og elsket som den man er, slik det skildres i The Fault in Our Stars, treffer jentene spesielt sterkt.

Filmenes budskap angår de unges liv, og vi bør derfor lytte både til spørsmålene og svarene som gis der. For mange unge er nemlig kinosalen en viktig arena for bearbeidelse av livets store spørsmål, ifølge religionssosiolog Thomas Axelson, som peker på at dette tidligere var kirkens privilegium.

Tar vi dette på alvor i kristen formidling til de unge? Både filmenes viktige spørsmål og svarene som gis, bør knyttes an til og tas videre i forkynnelsen. Hva er forenlig med kristen tro, og hva må utfordres? Ved en slik tilnærming hjelper vi også tenåringene til å bli mer bevisste på å selv stille kritiske spørsmål.

Det to verdenene, med populærkulturens og Bibelens tekster, må knyttes sammen, slik at de unge utfordres til å reflektere over hva Bibelen sier om ulike tema og problemstillinger. Kristen tro er relevant for hele livet. Da må vi ikke overlate til filmene å være hovedarena for utforsking av livets store spørsmål!

 

Artikkelen stod først på trykk som Kulturnotat i avisen Dagen, 21.08.14.