Kaosteorier

Advarsel: Avslører noe av handlingen

«Noen mennesker ønsker bare å se jorden i flammer»

Oppfølgeren av Batman Begins har lenge vært etterlengtet, og mange har allerede utpekt The Dark Knight til å være årets film. Den har knust flere salgsrekorder og filmen har spilt inn flere hundre millioner dollar. Spenningen har vært stor i forhold til lanseringen av denne filmen, og ble forsterket av Heath Ledgers altfor tidlige død i januar 2008.
 
Filmen handler om den episke kampen mellom Batman (Christian Bale) og den siste skurken fra Gotham, Jokeren (Heath Ledger). En av de tingene som virkelig gjør The Dark Knight til en imponerende film, er måten den klarer å balansere de visuelle actionscenene med et modent og velskrevet manus, legemliggjort av engasjerte og komplekse rollefigurer. Mange har bemerket hvor mørk denne filmen er i forhold til sine forgjengere, som for eksempel de tidligere Batman-filmene med Michael Keaton i hovedrollen, eller i forhold til tegneserien. Dette må absolutt sies å være riktig. Jeg stilte meg selv spørsmålet om dette egentlig er en film om tegneserier og superhelter, for filmen synes å handle mer om virkelige menn enn om overnaturlige krefter.

Karikerte helter og skurker synes ikke å være like aktuelle i en verden etter angrepene i New York 11. september 2001, og dermed synes denne filmen i større grad å utforske, så realistisk som mulig, de sanne kreftene av godt og ondt. Det er tydelig at regissør Chrisopher Nolan er inspirert av Michael Manns Heat, både på måten skytescenene filmes og på teamene som utforskes. Til slutt blir Gotham City en kamparena for tre menn med ulike syn på hva som er rett og galt.

I det ene hjørnet finner vi statsadvokaten Harvey Dent (Aaron Eckhart) som omtales som «Gothams redningsmann». Han oppnår det Batman ikke har klart, nemlig å stå for ære, integritet og rettferdighet, samtidig som han effektivt bekjemper kriminalitet, uten å bære en maske. Der hvor Batman bare kan være et symbol, er Dent en virkelig person. Han er tilsynelatende uredd, som for eksempel når han etter et mordforsøk sier: «Dersom du ikke blir skutt på, gjør du ikke jobben din skikkelig». Han makter å legemliggjøre alt det som er godt i Gotham City, uten samtidig å ha kontroversielle karakterfeil som tvinger han til å inngå kompromiss.

Batman representerer en annen fremgangsmåte for å oppnå de samme målene som Dent. Han er The Dark Knight (Den Mørke Ridder). Han har muligens noe av den samme dyd og moral som Dent har, men har er ikke i nærheten av den sosiale aksept som preger advokaten. Han er den lovløse som opprettholder lov og orden, og opptrer som en ulovlig borger. I kraft av å være god kan han konfrontere og motkjempe det onde. Men hva om han ikke var god? Hvem ville han da være? Og hva burde da gjøres med hans selvoppnevnelse? Undergraver han staten og byen og dens lovgivere, ved å handle så uavhengig som han gjør?

Dersom Batman ikke hadde vært god, hadde han kanskje ikke vært den han signaliserer at han er. Filmen presenterer Jokeren som både Batmans likhet og motsetning. Jokeren er også et utskudd av samfunnet, fordi han nekter å underkaste seg samfunnets autoritet. På samme måte som Batman er hans metoder uortodokse og fryktet av mange mennesker. Likheten mellom de to fører nesten til at den ene utsletter den andre, fordi verken Batman eller Jokeren klarer å holde overtaket i deres konfrontasjoner. Dette er et tema som utforskes gjennom hele filmen. Når de to braker sammen i deres siste konfrontasjon, sier Jokeren: «Dette er det som skjer når en ustoppelig kraft møter et ubevegelig objekt».

Det som binder Batman og Jokeren sammen er måten de håndterer kaos på. Begge har opplevd livets urettferdighet og kaos. Batmans foreldre ble ofre for Gothams kriminelle underverden, og Jokerens fortid, selv om den ikke utforskes grundig i denne filmen, peker mot vonde barndomsminner. De har begge stirret inn i tomrommet som finnes under et tynt dekke av orden, noe som er særlig tydelig i Gotham City. Forskjellen finner vi i måten de håndterer denne erfaringen. Jokeren blir «en agent for kaos», som søker å introdusere anarki overalt der han går. Han sier:

«Jeg er skrunøkkelen i girkassen. Jeg hater planer. Dine, deres, alles. Maroni har planer. Gordon har planer. Prosjekter for å ha kontroll på verden. Jeg er ikke en prosjektmaker. Jeg viser prosjektmakere hvordan deres forsøk på kontroll i virkeligheten fungerer.»

Han lever for, og elsker å avsløre, verdens sanne kaotiske tilstand, gjennom terrorhandlinger som manifesteres i sleipe sosiologiske eksperimenter. Han forsøker å bevise at «når chipsen forsvinner vil disse siviliserte menneskene forsøke å spise hverandre». Ett eksempel på hans forsøk er når han plasserer flere bomber på et sykehus hvor det oppholder seg slektninger av politimenn. Han truer med å sprenge sykehuset i fillebiter dersom ikke folket oppfører seg anarkistisk, og dermed tvinger han menneskene til å velge mellom å handle egoistisk og handle lovlydig. Batman på den andre siden reagerer mer produktivt på følelsen av kaos og meningsløshet, ved å velge å bli det godes forkjemper. I stedet for å bli fullstendig oppslukt av kaoset, slik som Jokeren, forsøker han å skape orden i kaoset.

Mange fanges i kryssilden i det disse to livssynene kolliderer. Dette gjelder kanskje særlig Harvey Dent, som opplever å bli trukket mellom det gode og det destruktive. Jokeren fremstiller seg selv som et kunststykke kalt «Two Face», som han som utsetter Gothams mest plettfrie, ubestikkelige skikkelse for kreftene som oppstår i splittelse og kaos. Mannen som tidligere hadde en klar oppfattelse av hva som var rett og galt, velger å stole på et myntkast for å avgjøre ofrenes skjebne, fordi, som han selv sier, «Tilfeldigheter er det virkelige i denne onde verden. Upartisk. Nøytralt. Rettferdig.»


Klikk her for flere superheltsaker på SnakkOmTro.



Det mest skrekkinngytende og urovekkende ved Jokerens rollefigur, er nettopp at han ikke har samme motivasjon som andre kriminelle; han er fullstendig uten logiske og fornuftige motiver. Dette gjør han uforutsigbar og dermed også tilsynelatende uovervinnelig. Det finnes ingen grunn til å snakke fornuftig med en mann som anser fornuft for å være en spøk. Han utfører meningsløse voldshandlinger, og de er designet for å oppmuntre andre til å handle like meningsløst.

På et punkt utbryter Jokeren: «Den eneste fornuftige måten å leve på i denne verden, er å leve uten regler!». I dagens verden opplever mange mennesker terrorisme som den største trusselen, handlinger som synes å være fullstendig uten mening. Butleren Alfred (Michael Cane) reflekterer slik over dette: «Noen mennesker fokuserer ikke på det logiske, som for eksempel penger. De kan ikke bestikkes, herses med, snakkes fornuftig med eller forhandles med. Noen mennesker ønsker bare å se jorden i flammer».

En av de kanskje mest urovekkende, skjulte konsekvensene av moderne terrorisme, slik de fleste av oss møter det gjennom nyhetene, er måten den gjør oss mindre medfølende overfor lidelse, vold og smerte. Terrorismen gjør det lettere å tro at verden er kaotisk, og at det ikke finnes noe håp om at dette kan forandres. Når det høyeste tårn og de største ledere kan veltes, hva kan vi da ha tillit til? I en verden hvor én manns terrorist er en annen manns frihetsforkjemper, hvem kan da bestemme hva rettferdighet er?

The Dark Knight forsøker å svare på noen av disse spørsmålene. I den avsluttende scenen av filmen velger Batman å fortsette å kjempe for det gode, selv om det betyr at han må ofre sin frihet og sitt omdømme. Gjennom hele filmen signaliserer han en tro på at det til syvende og sist finnes noe godt å kjempe for, og at hans valg og handlinger kan utgjøre en forskjell. Noen ganger ser det håpløst ut, men Batman har tro på at han har evnen til å innføre orden på steder hvor kaos råder, og at han kan tilby håp i stedet for håpløshet.

Denne bestemmelsen om å fortsette å kjempe for det gode i møte med det onde, er et av de mest oppløftende og håpefulle øyeblikkene i en ellers mørk film. Det hadde vært vidunderlig om det hadde eksistert flere mennesker som Batman i den virkelige verden, mennesker som stiller seg i tomrommet mellom det gode og det onde. Den sørgelige virkeligheten er imidlertid at det er meget få, om noen, vi kan stole på at vil utføre dette uten å svikte.

I tillegg til dette er Batman begrenset av sin egen fysikk, et poeng som understrekes i det han ikke klarer å redde både sin elskede Rachel og Harvey Dent når de to utsettes for fare samtidig. Det blir tydelig at troen på at vi selv kan innføre orden i kaoset er både farlig og arrogant. Bibelen gir et alternativt svar, i det den presenterer en Gud som bringer orden inn i kaoset allerede ved skapelsen. Etter at menneskene gjorde opprør mot Gud, og dermed innførte et nytt, moralsk kaos, minnet Gud dem om hva som er riktig og rettferdig; han gav dem de ti bud og fortsatte å fremme kompromissløs etikk og dyd gjennom hele Bibelen. Hans største gave til verden, er hans sønn, Jesus. Han viser oss hvordan vi kan leve rett og rettferdig i en verden preget av konflikt og kaos.

Videre viser han oss også at det er kun Gud som kan redde oss fra håpløsheten og kaoset, det er ikke noe vi kan klare selv eller gjennom noen menneskelige forbilder. På samme måte som Batman ble Jesus også hatet av de korrupte, og han ble til slutt korsfestet for sine verdier. Mens fortellingen i The Dark Knight er oppdiktet, er mørket og kaoset den skildrer altfor virkelig. Mens helten Batman er begrenset til en filmrull, er Jesus en virkelig helt som kjemper for det gode, for gjenskapningen av orden i en kaotisk verden, og for opprettelsen av liv i en verden preget av destruksjon.
 
Av George Critchley
© George Critchley/Damaris Norge

Relaterte artikler