ARTIKKEL: Hvordan kan vi vite hvem Jesus egentlig er? Bjørn Are Davidsen gir et kort svar.
Du er ikke alene om noen ganger å tenke at Jesus kan ha vært en bedrager. Det er i hvert fall ikke normalt å si om seg selv at man kan tilgi synd og helbrede.
Men hvorfor er noen egentlig bedragere? Hva vil de oppnå?
En bedrager er en som ønsker å vinne noe ved å lure andre. Han eller hun er ute etter penger, ære, kjærlighet, status eller berømmelse. Bedragere er mennesker som vet å sno seg. Eller som vil unngå straff. De manipulerer andre slik at de oppnår det som de selv vil. De er sjarmerende og troverdige. Svært ofte også hensynsløse. Men det skal mye til for aldri å bli avslørt. Mange røper seg nettopp ved det de oppnår. En del avsløres også ved måten de trekker seg på, om de havner i uføret. Svindlere setter ikke mer pris på straff enn resten av oss.
Vi kan dermed trygt si at Jesus var en heller talentløs svindler. Han tjente ikke penger, men vandret rundt i datidens byer og landskap uten å skaffe seg hus eller gull. Han fikk ingen hyggelig skjebne, selv om mange fulgte ham en stund.
Hvis han bare var en alminnelig svindler, ville han fort ha tilstått for å slippe unna en skjebne som han visste var forferdelig. Og selv om han var ualminnelig, ville det vært et større mirakel om han holdt tyst etter all tortur og utsikten til korsfestelse. Enhver som opptrådte som om han var en fredelig Messias, ville slippe unna med å tilstå at han bare var fredelig. En bedragers ønske om å tjene noe, overgås bare av ønsket om å unngå å miste noe. Spesielt noe så verdifullt som sitt eget liv.
Saken blir ikke bedre av at svindlere sjelden er strålende, moralske forbilder. Tenker vi oss om, skal det litt til å vri seg vekk fra at Jesus bragte moralske innsikter som det er vanskelig å overgå. Hans lignelser forteller om en person som gjennomskuer oss. Han kom ikke med overfladiske betraktninger, klisjeer og svada.
Fortellinger fra Bibelen, som ”Den barmhjertige samaritan”(Luk 10,25) og ”den fortapte sønn”(Luk 15,11) rører ved noe i dypet av meg. Jeg vet at dette er rett. Jeg vet at den som formidler slike fortellinger ikke kan være en svindler.
Det er vanskelig å komme unna at Jesus ikke var noen bedrager. Skal jeg likevel stå fast på det, krever det nok at jeg må bedra meg selv. Jeg tror du er enig, hvis du tenker deg litt om.
Hvis du ønsker mer stoff av denne typen kan du også lese et kapittel fra boken Da jorden ble flat på snakkomtro.no
Av Bjørn Are Davidsen, forfatter av boken Da jorden ble flat – mytene som ikke ville dø (2010), Svar skyldig (2007) og Da-Vinci dekodet (2006).
Bloggen hans anbefales: www.dekodet.blogspot.com