Da Jesus lærte disiplene å be, viste han tydelig hvor vi skal begynne. Ikke med oss selv, men med Gud, i tilbedelse og takk. Da får vi fokus på rett plass, og kan tillitsfullt komme med alle våre behov.
De tre første bønnene i Vår Far er rettet mot Guds navn, rike og vilje, slik vi så i gårsdagens andakt. Når vi nå er nesten halvveis i bønnen, er tiden inne til å dele vårt. Jesus modellerer her å be Gud om å nære oss, tilgi oss og verne oss. Etter at vi først har anerkjent hvem Gud er og tilbedt Ham, ber vi altså videre i tillit til at Gud vil sørge for oss.
«Gi oss i dag vårt daglige brød», er åpningsbønnen av de fire siste. Daglig brød! Tankene går naturlig til mat, men kirkefader Augustin peker på at dette er bilde på alt vi virkelig trenger, slikt som ikke er luksus. Mange kjenner også Luther sin klare tale om at bønnen omfatter alt som hører med i livet vårt, og at vi her ber Gud om å hjelpe oss til å fatte at alt er en gave, «.. slikt som mat, drikke, klær, sko, hus, hjem, åker, fe, penger, gods, en god ektefelle, gode barn, gode tjenestefolk, gode overordnede som en kan stole på, gode styremakter, godt vær, fred, helse, gode seder, godt navn og rykte, gode venner, trofaste naboer og mer slikt.»
Hva så, når vi vet så altfor godt at vi i vår del av verden er svært privilegerte i det meste som nevnes her? «I vår maktesløshet overfor den urettferdige fordelingen, ber vi her om å få være med Gud i hans rettferdige verdensorden», sier Hammer & Haga i sin voksenkatekisme. Det forplikter!
Andakten er del av en andaktsrekke som ble publisert i Fevennen i uke 15 2024.
Vil du lære mer om bønn?
Sjekk: https://snakkomtro.com/victoria-bo-hvis-gud-finnes-hvorfor-ber-vi-ikke-mer/