”It´s L.A. They worship everything and value nothing”.

Ordene kommer fra Sebastian (Ryan Gosling) når han vandrer gjennom Warner Brothers filmsett med Mia (Emma Stone) i den prisvinnende filmen La La Land. Disse turtelduene, som blir forent gjennom delte nederlag, utvikler en nydelig relasjon når de deler sine drømmer for fremtiden. Han søker å gjenreise jazzens popularitet i en verden av sjelløs, kommersiell musikk. Hun søker å gjenreise skuespillerinnens kreative rolle i en verden av stereotypiske såpeoperaer.

Men hvilke verdier vil drive dem når de tar sine valg i jakten på sine drømmer? Og hvilken innvirkning får dette i deres liv?

The Times beskrev filmen som en ”intravenøs sprøyte med glede i januarmørket”.  Og den er virkelig det. Men den er også mer enn det. I en nøkkelscene viser Sebastian Mia hvordan jazzmusikere er spontane, der individuelle instrumenter plutselig tar ledelsen og driver musikken i en annen retning. På samme måte illustrerer filmen hvordan livet blir rotete når nye muligheter tar oss i uventede retninger. Men hvilke kjerneverdier underbygger valgene vi tar, og påvirker hva vi tilber?

 

Se også Morten Marius Larsen om La La Land og hvor vi finner håp

 

Det er 50 år siden Marshall McLuhans berømte ord, ”mediet er budskapet”. Dette blir virkelig klart i denne filmen der budskapet formidles gjennom den spesielle bruken av musikalsjangeren, der til og med strukturen bryter med standardformelen for filmer.

De fleste filmer, sammen med mange andre former for historiefortelling, bruker en tre akters historielinje. Den første akten, ofte kalt enten ”setup” eller ”exposition” (utstilling), introduserer karakterene og deres kontekst og gir nok bakgrunn til at seeren bryr seg om deres liv. Denne akten fører til en ”inciting incident” (en avgjørende hendelse) – et dramatisk vendepunkt som fører til et tilsynelatende uoverstigelig problem. Så følger andre akt, som ofte blir kalt ”confrontation” eller ”rising action” (konfrontasjon), der karakterene forsøker å løse problemet, men spenningen bygger seg opp ettersom deres forsøk kun gjør problemene større. Til slutt, i den siste akten, vanligvis kalt ”resolution” (løsning), greier karakterene å løse utfordringene gjennom et dramatisk og emosjonelt klimaks.

Men La La Land har fem deler, hver enkelt eksplisitt markert ved en tittel på skjermen (vinter, vår, sommer, høst, vinter). Det som kunne ha blitt et dramatisk klimaks og en løsning ved slutten av den tredje akten (sommer), viser seg å bare være en ventestasjon i historien mens den går videre til høst og vinter.

Og det er slik livet er. Det løser seg ikke lett og enkelt. Vi møter stadig nye og ulike utfordringer. Formelen med tre akters historier er så fiktiv som eventyrene den er brukt til å beskrive. Se for eksempel på klassikeren Pretty Woman, som løser seg i klimakset når finansmannen (Richard Gere) lykkelig kjører av gårde med den prostituerte (Julia Roberts). Hva ville skjedd dersom historien hadde fortsatt i to akter til? Muligens relasjonsbrudd og bitre bebreidelser?

 

La La Land

Nordisk Film Distribusjon AS

 

Så på en bisarr måte er La La Land faktisk mer realistisk i sin historiefortelling, til tross for bruken av de fantastiske umulighetene musikalsjangeren gir (hvis du plutselig begynner å synge og danse i en trafikk-kø i virkeligheten, vil ikke mennesker henge seg på og kjenne alle ord og dansebevegelser!) Og av den grunn er den mer tankevekkende, ettersom den gjør at vi tenker over verdiene som underbygger våre valg.

Filmen får oss til å undres over hva som kunne være annerledes i Sebastians og Mias liv dersom de hadde tatt andre valg. Slutten er bevisst gåtefull. Hvem sin drøm er det vi ser i det siste musikalnummeret? Er det Sebastians eller Mias? Eller er det muligens seerens drøm? Vi forventer, ja, ubevisst forlanger et klimaks med en løsning. Hvorfor? Er det fordi det faktisk vil bli en endelig løsning for hele skapelsen, der relasjoner blir gjenopprettet og vi alle får synge og danse sammen? Og, dersom Gud har planlagt dette fra verdens grunnleggelse, har han lagt dette ønsket dypt i våre hjerter, slik at vi har en dyp lengsel etter en slik løsning?

Uansett hvilket perspektiv du har på livet og kjærligheten er La La Land en lys og fargerik musikalsk ekstravagansa som vil få deg til å tenke over hva vi gir verdi og hva vi tilber når vi tar valg i våre liv.

 

Nick Pollard is co-founder of EthosEducation.org which publishes free educational resources to help young people engage with popular feature films in order to develop a greater understanding of themselves, their community and the world around them, and to explore the Bible’s teaching about contemporary issues.
(Visited 202 times, 1 visits today)

Relaterte artikler