ARTIKKEL: Psykologisk/emosjonell argumentasjon, overgeneraliseringer og stråmannsargumentasjon er noe av det vi ser på i del to av serien om logikk og feilslutninger.

Du kan lese del 1 her: Logikk og feilslutninger – del 1/2

Psykologisk eller emosjonell argumentasjon

1. Argumentasjon med makt – lytterne blir fortalt at negative konsekvenser vil bli resultatet dersom de er uenige i påstanden:

– Alle som er uenige i de nye reglene på arbeidsplassen, vil få sparken.
2. Appellere til medlidenhet– lytterne blir oppmuntret til å godta noe fordi han synes synd på den som snakker.

– Mener du at du ikke synes denne artikkelen er god? Jeg brukte veldig lang tid på den.

– Gud kan umulig sende min fantastiske bestemor til helvete.

– Hvordan kan du dømme denne mannen til livstid i fengsel? Hvem skal ta vare på kona og barna hans?
3. Appellere til konsekvenser – en spesiell negativ konsekvens av forslaget trekkes frem for å bevise at forslaget er dumt:

– Om vi lar disse menneskene forkynne evangeliet, kommer kulturen vår til å bli forandret, derfor burde de ikke få lov til det.

 

Overgeneraliseringer

1. Karakterangrep – dette er når en person eller gruppe blir angrepet i stedet for selve saken.

– Kjære jurymedlemmer, vil dere tro på den alkoholikeren der, eller denne gode samfunnsborgeren her?

Husk på at i dette tilfellet kan den gode samfunnsborgeren ha vært vitne til en bilulykke der føreren hadde promille. Eller kanskje vi skal snu på det hele, kanskje den gode samfunnsborgeren er tiltalt for promillekjøring, og alkoholikeren er vitnet. Her forsøker man ved et karakterangrep å påstå at alkoholikerens vitnesutsagn er ugyldig fordi han er alkoholiker.

– Se for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere! (Matteus 11, 19)
2. Appellere til popularitet – dette er når noe blir holdt fram som sant, fordi mange mennesker tror på det.

– Dette er det tjuende århundre. Ingen tror på det tullet lenger.

– Hvordan kan millioner av mennesker ha feil i noe de virkelig tror på?

– Men mamma og pappa, alle de andre gjør det!
3. Forhastet generalisering – dette er den feilaktige slutningen der en person vil forkaste en idé eller en spesiell praksis selv om vedkommende ikke har satt seg godt nok inn i saken til egentlig å vite om det er det rette å gjøre.

– Alle italienere er skallede – han jeg så var i alle fall det.

– Alle kirker er kjedelige! Vel, den jeg gikk i for ti år siden var i hvert fall det.

 

Tautologisk argumentasjon

I denne typen feilslutning vil en person komme med en påstand, og så gå gjennnom et sirkulært resonnement der den opprinnelige antagelsen virker å være konklusjonen. De har ikke bevist noe som helst, for argumentasjonen går i sirkel. Vi kan se dette i argumentasjonen til filosofen David Hume. Han starter med en påstand:

1. Ingenting kan gå mot naturlovene. Påstand.
2. Mirakler går mot naturlovene. Her forklarer han det åpenlyse.
3. Derfor kan ikke mirakler eksistere. Konklusjon som passer til den opprinnelige påstanden.

– Det er så mye ondskap i verden, hvis det fantes en Gud ville han ikke tillate all denne lidelsen, derfor er jeg ateist.

 

Stråmannsargumentasjon

Å argumentere mot en skapt oppfatning laget spesifikt for å lette argumentasjonen, heller enn å argumentere mot meningene en motstander faktisk har.

– Kristne spiser legemet og blodet til sin leder, kannibalisme er barbarisk og grusomt.

– Kristendommen er en liste over hva man skal og ikke skal gjøre, og er fullstendig utgått på dato (argumentasjon mot loviskhet).

– Fordi ateister ikke kan holde seg til et bestemt moralsk rammeverk kan du ikke stole på det de sier.

 

Genetisk feilslutning

Dette er resonnementer der ideer eller et folk blir forkastet på grunn av sitt opphav.

– Kan noe godt komme fra Nasaret?

– Kristne i Afrika er mer primitive og tar alt i Bibelen bokstavelig.

– Du sier det bare fordi du er evangelisk kristen.

 

Post hoc feilslutning

Denne feilslutningen har utformingen: A skjedde før B, derfor var det A som forårsaket B. Feilslutningen kobler to hendelser som årsak og virkning bare fordi de skjer nær hverandre i tid.

– Telefonen ringer, og så ringer dørklokken like etter. Det betyr at dørklokken må ha blitt utløst av at telefonen ringte.

– Bilen min har hatt startproblemer lenge, og jeg ble frustrert og sparket i fordekket. Plutselig starter bilen, dette skjedde på grunnav at jeg sparket i dekket.

 

Av Michael Ramsden. 

Om forfatteren: Michael Ramsden har vært europeisk direktør for The Zacharias Trust siden 1997. Han vokste opp i Midtøsten, og kom tilbake til Storbritannia for å arbeide for the Lord Chancellor’s Department og for å studere. Mens han var ved Sheffield og forsket innen emner innenfor jus og økonomi, underviste han i moralsk filosofi og holdt forelesninger for det internasjonale seminaret for jus og menneskerettigheter i Strasbourg. Michael er en brennende evangelist og apologet for The Zacharias Trust. Han reiser mye og taler på universiteter, i kirker og på konferanser. Han er gift med Anne, og de bor i Oxford med sine tre barn.
 
 
 
(Visited 190 times, 1 visits today)

Relaterte artikler