Sitat:
– I feel bad for this kid. I mean, what kind of father cares so little for his kid that he let´s him get away with everything?
Tema: Oppdragelse, tilgivelse, nåde, moral, straff, lov, evangelium
Bakgrunn:
Brooklyn Nine-Nine er laget av blant andre suksessmaskinen Michael Schur, som også står bak The Office, Parks and Rec og The Good Place. Serien er en politikomedie som fokuserer på en gruppe klønete, men effektive detektiver og spenningen mellom den karismatiske, frilynte og optimistiske Jake Peralta (Andy Samberg) og den stoiske, regelrytteren med steinfjes, avdelingsleder Raymond Holt (Andre Braugher).
Sitatet er hentet fra slutten av andre episode i den første sesongen. En tagger tar for seg politiets kjøretøy og merker dem med obskøne tegninger. Det viser seg at faren har mulighet til å løse alle guttens problemer med loven, og at han bruker dem.
Et ekstrapoeng er at Jake må etterforske taggersaken som en straff for å komme for sent – slik han alltid har for vane å gjøre. Nå vil avdelingslederen ha en slutt på slik slendrian.
Forslag:
Sitatet kan brukes til å snakke om at det finnes noe som er rett og noe som er galt. Hvor kommer disse reglene fra? Er det noe vi bare blir enige om i fellesskap, og kan vi velge å ikke forholde oss til dem hvis det passer oss best? Hva når vi bryter med samfunnets forventninger om god oppførsel for å oppnå noe annet, et personlig gode, et behov eller en forbedret situasjon for andre?
Hva med straff? Hvorfor påfører vi konsekvenser for å bryte reglene vi er enige om? Fungerer det?
Salomo er tydelig på at straff har en viktig funksjon for å regulere relasjoner, både mennesker i mellom og i forhold til Gud. «Forakt ikke Herrens tukt, min sønn, mist ikke motet når han refser. For Herren tukter den han elsker, som en far refser den sønn han har kjær.» (Ordsp 3,11-12).
Paulus gjentar disse ordene i et avsnitt i brevet til Hebreerne som har fått overskriften «Gud oppdrar oss», der han nettopp peker på det Holt sier i serien. Gode fedre oppdrar sine barn og gir beskjed når de gjør noe som ikke er greit. Det handler både om å forholde seg til omverdenen, og om å beskytte dem fra seg selv – men ikke minst om å gi dem respekt for den Gud som har gitt oss budene. Dersom en far ikke oppdrar sine barn, er han ikke en ordentlig far, sier Paulus, det er et kjennetegn på denne relasjonen. Det er et tegn på omsorg.
«All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.» (Hebr 12,11). Hvordan oppdrar Gud oss? Hvordan kan det være et tegn på vår posisjon som hans barn? Se gjerne hvordan Jesus bruker lignelser for å lære disiplene.
Paulus gir ikke foreldre eller andre frikort til å tukte etter eget hode eller ut av proporsjon, slik som nok alt for ofte har skjedd. Tvert imot, i Gal 6,1 ber Paulus oss om å være varsomme når vi irettesetter, og i Kol 3, 21 blir fedre instruert til å være forsiktige med sine sønner og ikke ta fra dem motet.
Det enkleste for Gud hadde kanskje vært å lukke øynene for det menneskene gjør, å dekke over for dem. Men det er ikke det Han velger, i stedet tilbyr han sannhet OG nåde, oppgjør OG tilgivelse.
Hvordan oppleves dette i et samfunn der jeg skal få bestemme selv hva som er best for meg? Eller i andre livssyn?
Bibelvers:
5 Mos 1,31 (Gud bærer oss som sine barn, selv om vi vender ham ryggen)
5 Mos 8 (Moses forklarer hvordan Gud har ført Israelsfolket gjennom ørkenen for å lære dem noe – slik en far oppdrar sin sønn).
Sal 103,13 (Som en far har medfølelse, har Gud medfølelse med oss)
Matt 5,17-20 (Jesus kom for å oppfylle loven, men vi skal fortsatt holde budene)
Rom 12,17-19 (Straffen hører Gud til)
2 Kor 7,10-11 (Guds sorg fører til omvendelse)
Gal 6,1 (Irettesett andre med varsomhet)