Mortal Engines

Dødelig konflikt – Mortal Engines

Av Tony Watkins

Om tusen år fra nå er dette århundrets hich-techverden eldgammel historie. Den er utelukkende av interesse for arkeologer som leter etter fragmenter av gammel teknologi som er rester etter den 60 minutter lange krigen som utslettet sivilisasjonen over hele kloden. I møte med svinnende ressurser, har byer og steder blitt mobile. De reiser rundt på slettene i gedigne beltevogner på jakt etter mindre, tregere byer som er kilder til dyrebare ressurser samt utgjør mulig konkurranse. Dette er «kommunenes Darwinisme» – survival of the fastest (den raskestes overlevelse). Den største av rovdyrbyene er London – en gigantisk fleretasjes maskin med enorme metallkjever som kan spise opp bytter slik som den lille gruvebyen som forsøker å unnslippe i begynnelsen av denne historien.

En av fangene, som skjuler sitt arrete ansikt med et rødt skjerf, er Hester Shaw (Hera Hilmar). Hun fester sitt blikk på den berømte arkeologen Thaddeus Valentine (Hugo Weaving). Hun har brukt måneder på å vente på dette – øyeblikket der hun kan senke sin kniv dypt inn i mannen som drepte hennes mor. Lærlinghistoriker Tom Natsworthy (Robert Sheehan), som ble sendt ned i Londons indre for å redde gammel teknologi for museet før det kastes i ovnene, ser faren og redder Valentine fra det neste og fatale såret.

Dødsmaskiner

Hester flykter gjennom byen gjennom avfallsrørene, og blir raskt etterfulgt av Tom når Valentine dytter ham. Hester ser på Tom som en forpliktelse i den forlatte og arrete ødemarken, men han er avhengig av henne hvis han skal overleve. Etterhvert allierer de seg med den lovløse Anna Fang (Jihae), heroinnen i Anti-Traction League som kjemper for å få en slutt på Kommunenes Darwinismes onde konkurransejakt.

Hester blir forfulgt av Shrike (Stephen Lang), en cyborg bygget rundt et gjenopplivet lik – den siste av de fryktinngytende «Stalker»dødsmaskinene. Men det er noe ekstraordinært ved denne: Det finnes fremdeles et glimt av menneskelighet i ham. Da Hester var åtte år gammel, etter at hun rømte fra morderen Valentine, fant Shrike henne og oppdro henne. Likevel er han nå oppsatt på å drepe henne. Kan Hester og Tom flykte fra Shrike og rekke frem til Anti-Traction League-byen Shan Guo i tide til å redde den fra Londons angrep på den enorme skjermveggen som beskytter den fra trekkbyene?

Dette er en storartet fantasyhistorie basert på den bestselgende romanen av Phillip Reeve fra 2001, den første av Mortal Engines-kvartetten (den ble etterfulgt av Predator´s Gold (2003), Infernal Devices (2005) og A Darkling Plain(2006), samt forløpere, som de tre Fever Crumb-bøkene). Den fraviker bokens historielinje på enkelte viktige punkt, men fanger følelsen i romanen og gjør en flott jobb med å bringe verdenen til live. Reeve  sier:

    De har gjort en rekke forandringer med verdenen, karakterene og temaene i boken (og været er finere), men det er stort sett den samme historien. De første 20 åpningsminuttene er i all hovedsak det jeg skrev for så mange år siden, og selv når den etterhvert tar sin egen vei, er det en mengde øyeblikk og bilder som kommer rett fra boken.

Verdikonflikt

Mortal Engines er en historie om verdier i sterk konflikt. Mens de mobile byene blir motivert av å jakte og forbruke andre byer for å bli detstørste rovdyret, verdsetter Anti-Traction League fast og samhandlende måte å leve på. David Owen skriver i The Guardian:

It’s easy to see in the novel the destructive hallmarks of late capitalism: environmental devastation; over-reliance on non-renewable energy and untenable farming practices; healthcare that values profit over patients; apathy toward a democratic systemwe assumed was fair but now see is easily manipulated. A society, eating itself (literally, in Reeve’s novel) for the short term gain of the few, over asustainable future that benefits us all.

Reeve sier at han ikke så på sine historier som politiske eller sosiale kommentarer, men han anerkjenner at «alt som er noe bra vil reflekteresamfunnet på noe vis. Det må hente noe fra det virkelige livet».

Speilbilder

Hester og Katharine Valentine (Leila George) er også presentert som motsetninger: den første er vansiret av arr (som er nedtonet i filmen), en outsider på kanten til å være vill, men ufattelig kapabel; den siste er nydelig, med rette forbindelser, sofistikert, men naiv. Katherines skjønnhet og sjarme blender Tom når han møter henne, men når omstendighetene tvinger ham sammen med Hester, lærer han å se bak hennes tøffe ytre og ser kvaliteter som kanskje også Hester selv ikke er klar over. På et punkt behøver Tom å bli reddet, og Hester snur for ham. «Se,» utbryter Tom, «jeg sa du ville komme tilbake etter meg!». Hesters svar er kort og poengtert: «Ti stille og løp».

Dette bringer oss til en av de mest interessante kontrastene, mellom den fullt menneskelige Hester, som er ubarmhjertig drevet av dype følelser til å drepe Valentine for hevn, og den omtrent inhumane Shrike, som er ubønnhørlig drevet av logikk til å drepe Hester av noe som bare kan beskrives som godhet. Hester har gitt etter for hatet, Shrike har akkurat stor nok rest av menneskelighet til at den dypeste menneskelige kvalitet fremdeles er til stede: kjærlighet og medfølelse.

Verdienes kilde

Slike kontrasterende verdier reiser spørsmålet om hvor de kommer fra. Noen er klart presentert som verdige (Toms anstendighet eller Anna Fangs mot), mens andre blir sett på som problematiske (slavenes grusomheter), men det er ingen opplagt grunn innen denne fiksjonsverdenen for å velge mellom dem. Hvorfor er Kommunal Darwinisme så ille? Er våpenet Valentine ønsker å bruke iboende ondt, eller er tapet av mange liv en nødvendig pris å betale for å sikre fremtiden til mange flere? Hvorfor vet vi instinktivt at noe er rett i Shrikes omsorg for Hester, selv om han tar feil i å tenke at han må drepe henne?

Les også Bjørn Hinderaker om hva moral er 

Et vanlig svar er at verdier innen et samfunn utvikles fordi de hjelper mennesker å leve sammen. Men den brutale konkurransen hos rovdyrbyene viser at konkurranse om ressurser og makt kan forventes å – og det skjer ofte – ende i forferdelige konflikter. Likevel merker vi instinktivt at en slik «hund-spiser-hund»-eksistens ikke er slik ting skulle være. Mortal Engines setter dette temaet i skarp kontrast.

Det finnes religiøse bilder i filmen (langt flere i boken), men det er stort sett alltid en del av bakgrunnen, en kulturell gjenstand som StPaulkatedralen eller «Amerikanske guder» på museet. Det finnes et unntak i Shan Guo når en karakter ber ved en helligdom. Enten Philip Reeve eller manusforfatterne innser det eller ikke, minner dette unntaket (og de mange bønnene og ofringene til bygudene i boken) oss om at de religiøse instinktene er ekstremt dype i det menneskelige hjertet. Det er ikke en desperat respons på en følelse av å være alene i universet, men en fundamental lengsel etter å ha en relasjon til vår skaper. Som Bibelen observerer, har Gud «har lagt evigheten i deres hjerter» (Fork 3,11). Dette blir også reflektert i ideen om at Shrike er en «oppstått person» og at Hester ble drept bare «for en liten stund». Vi har evigheten i våre hjerter fordi vi ble skapt av Gud for å leve i fellesskap med ham.

Den virkelige oppstandne mannen

Bibelens fortelling om menneskehetens opprinnelse forklarer både de mest noble og de mest fordervede aspektene ved vår natur. Vi er gode fordi vi bærer Guds bilde (1 Mos 1,27), og det er hans natur som bestemmer hva som ergodt – han er den ultimate kilden til alle moralske verdier. Det gjør oss i stand til kjærlighet, empati, lojalitet, mot og mye mer. Men menneskeheten snudde ryggen til Gud i et forsøk på å være autonome, og dette resulterer i grådighet, sjalusi, konflikt, vold og mer – «dere biter og glefser etter hverandre» (Gal 5,15).

Finnes det noe håp for oss, med så delt natur? Bibelen insisterer på at det finnes, på grunn av en virkelig Oppstanden Mann. Den sanne oppstandne mann er ikke en cyborg konstruert rundt et lik, men Guds Sønn, født som en baby den første julen, som vokste opp og hevdet at han var den eneste veien til å bli gjenforent med Gud, som ble brutalt drept for å si dette, men som oppstod fra døden og stadfestet alle hans påstander. Det oppstandne livet Shrike tilbød Hester var en svak skygge av menneskelighet, det oppstandne livet Jesus lover dem som stoler på ham vil være perfekt, evig oppfyllelse av alt vi ble skapt til å være.