The Shack Kulturnotat
Papa (Octavia Spencer) and Mack Phillips (Sam Worthington) in THE SHACK.

«Du tror ikke jeg er god»

Dette sier Gud til hovedpersonen Mack i filmen The Shack, som har Norgespremiere 5. mai. I en samtidskultur hvor Gud verken sees som interessant eller god, gir filmen en flott anledning til å samtale om nettopp dette temaet.

The Shack, eller Skuret på norsk, bygger på den bestselgende romanen med samme navn. Her fortelles historien om familiefaren Mack (Sam Worthington) som rammes av tragedie. På en utflukt med barna blir den yngste datteren hans Missy (Amélie Eve) bortført. Etter omfattende søk finner politiet hennes blodige kjole i et fallent skur i villmarken, og konkluderer med at hun er blitt drept av en seriemorder.

Mack går inn i en dyp depresjon, som rammer både hans familie og hans tro. En dag får han et brev som inviterer ham til skuret hvor datteren ble drept. Brevet er signert med et mystisk «Papa», – som er det hans kone kaller Gud. Når han kommer til skuret, møter han tre merkelige personer som presenterer seg som, ja, nettopp «Gud»: En frodig afroamerikansk kvinne kalt «Papa», en ung snekker fra Midt-Østen som heter Jesus, og en asiatisk ung kvinne med navnet «Sarayu», som betyr ‘vind’ på Sanskrit.

Det ikke tvil om at filmen forsøker å beskrive treenigheten. Akkurat dette er det en del kristne som har reagert negativt på. Hva skal vi tenke om en slik beskrivelse av Gud?

For det første er det positivt at Gud i det hele tatt er med på lerretet. Dagens mediemylder merkes av Guds fravær. I The Shack er i hvert fall Gud regnet med! Videre fremstilles Gud som god, i motsetning til de episke filmene Exodus (2014) og Noah (2014), som skaper tvil om Guds godhet. I Det helt nye testamentet (2015) fremstilles Gud som en sadistisk fyllik. The Shack derimot ikke bare hevder, men argumenterer for at Gud er god.

 

Se også samtaleguide til The Shack

 

Men vi kan lett forstå at noen kristne reagerer på fremstillingen av treenigheten. Gud Fader er jo hverken kroppslig eller et kjønnsvesen. Ikke uten grunn har vi billedforbud i Det gamle testamentet.Våre bilder blir fort våre avguder.

Derfor vektlegger Bibelen åpenbaring. Han har ikke overlatt oss til å gjette hvem han er. Han har åpenbart seg i Bibelen. Det interessante er at Gud der viser seg på mange uventede måter. I Eden spaserer han i hagen, for Abraham viser han seg som tre gjester, for Moses som en ild.

Også ordbildene – metaforene – Bibelen bruker på Gud, er mangfoldige. Selv om det i overveiende grad brukes bilder som far, konge osv., finner vi også feminine metaforer, som en ammende mor og en beskyttende høne.

Filmens kunstneriske grep med en afroamerikansk kvinne som bilde på Gud Fader, løfter oss ut av selvfølgelighetene. Filmen sier ikke at «Papa» ER kvinne. Gud viser seg for Mack som kvinne fordi det er det han kan takle akkurat da, han som hadde blitt mishandlet av sin jordiske far. Senere i filmen viser «Papa» seg som en eldre mann. Det at Gud viser seg på måter vi kan forstå, er altså et bibelsk poeng i filmen.

At Den hellige ånd også fremstilles som en kvinne (med stadig vind i håret), er ikke like overraskende. Det hebraiske ordet for ‘ånd’ – og som betyr pust og vind – er femininum. Om Ånden kan fremstilles som en due i Bibelen, kan vel ikke en japansk kvinne være noe mindre verdig?

The Shack er debattert, og vi kan finne mye å kritisere i fremstillingen. De store temaene om dom og frelse fremstilles mangelfullt fra et bibelsk perspektiv, og Guds hellighet synes fraværende. Men filmen tar som nevnt opp ett av de aller største problemer, nemlig spørsmålet om hvordan Gud kan være god når det er slik ondskap rundt oss?

Filmen er dermed en slags moderne versjon av Jobs bok, hvor Mack går i rette med Gud og spør: «Hvordan kan du være god, når du tillater slik ondskap?» I filmen møter vi ærlige forsøk på å gi svar, men svarene lykkes ikke helt. Her må vi dypere enn det timen foran lerretet bringer oss. Men filmen setter oss i gang. Og så gir Bibelen selv dypere og mer troverdige svar enn filmen. Der gis vi hjelp til både å tro at det onde til slutt vil overvinnes og at Gud faktisk er god.

Artikkelen har også vært publisert som Kulturnotat i avisen Dagen. 

 

Bjørn Hinderaker er høgskolelektor ved NLA Gimlekollen og frivillig medarbeider i Damaris Norge.

 

 

Se gjerne Fred Sanders, Biola University om The Shack (boken og filmen) og treenigheten.