Vi overfører artikler fra nå nedlagte Kulturvinduet, og løfter frem saker som er klassiske eller fremdeles relevante.


Av Tony Watkins


Harry Potter (Daniel Radcliffe)  har blitt ganske mye eldre i løpet av de siste årene. Hans uskyldige og blåøyde blikk har blitt revet fra ham etter at han tok steget inn i hallen ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Han har stått ansikt til ansikt med en verden der den barske realiteten er at ondskap finner ny styrke, og at denne ondskapen fokuserer styrken sin på å ødelegge Harry. Vanskelighetene Harry befant seg i da han bodde sammen med familien Dumling var ingenting i forhold til farene og angsten han har opplevd og tapene han har lidd siden. Vennene hans har stått ved ham gjennom alt. Ronny (Rupert Grint) og Hermione (Emma Watson) har vært intenst lojale, til tross for uenighetene dem i mellom. De tre har lært mer om verden enn de noen sinne ønsket seg, og har utviklet evner som har blitt testet i de mest ekstreme omstendigheter.


Harry har også vokst enormt som et resultat av å ha den største trollmannen i deres tid som mentor. Relasjonen mellom professor Albus Humlesnurr (Michael Gambon) og Harry er vidunderlig. I tillegg til å gi klok veiledning gir den gamle mannens tillit til Harry ham selvtillit til å handle modig og til å lede andre. Det setter Harry i stand til å innfri sitt potensial. Medlemmene av Føniksordenen føler et stort ansvar for å beskytte den unge trollmannen. Det betyr at Harry er så heldig at han har en stor gruppe voksne venner, som føler en stor forpliktelse i forhold til å passe på at han er trygg og har det bra.

I takt med at Harry har endret seg med årene, har også filmene gjort det. Harry Potter og Halvblodsprinsen er milevis fra de stive skuespillerprestasjonene, de uekte effektene og den slurvete regisseringen som preget de to første filmene. Disse strevde for hardt med å være trofast mot bøkene. Senere regissører (Alfonson Cuaran, Mike Newell og David Yates) har fått mye større frihet til å få filmene til å fungere på egne premisser. De fikk hjelp av det faktum at det er ganske enkelt umulig å stappe så mye større bøker inn på to og en halv time. Mens standarden på filmene har blitt bedre, har hvert avsnitt blitt mørkere enn det foregående ettersom J.K. Rowlings historie bygget seg opp mot et episk klimaks.

Humlesnurr behøver et avgjørende minne i sine forsøk på å bekjempe fyrst Voldemort. Han har en versjon som har blitt klusset med, men trenger den virkelige fra professor Snilehorn (Jim Broadbent), en tidligere mester i eliksirer. Siden Snilehorn er svært opptatt av komfort, sikkerhet og statusen som følger med å ha undervist berømte trollmenn, ble det en enkel sak å lokke ham tilbake til Galtvort. Det frister især å undervise Harry Potter, i tillegg til et løfte om større kontor. Når Snilehorn underviser i eliksirer, tar til Harrys fortvilelse Severus Slur (Alan Rickman) over undervisningen i forsvar mot svartekunster. Fordelen for Harry og Ronny er at eksamenskravene for å få komme i Snilehorns timer er lavere enn dersom det fremdeles hadde vært Slur som underviste. Det betyr at de ankommer uten pensumbøker. Når Snilehorn foreslår at de skal hente seg brukte eksemplarer i skapet, oppdager Harry at den sjaskete boken han får er full av notater fra bokens tidligere eier, Halvblodsprinsen. I deres første eliksirkokingsoppgave oppdager Harry at notatene består av endringer i oppskriftene, og at de nye oppskriftene virker mye bedre enn de trykte.

Stormskyer tårner seg hele tiden opp i denne filmen, både bokstavelig og billedlig talt. Trollmannsverdenen, som ved første øyekast virker så spennende og livaktig, er mørk, grå og frastøtende. Så mange scener er dystre og ensfargede at de få lyse kommer som en velkommen lettelse. Mange av disse handler om ståket som følger rundt Harry og vennenes ungdomsromantikk. Harry har begynt å se på Gulla Wiltersen (Bonnie Wright) på en helt ny måte. Problemet er at hun er sammen med Tommy Ding. Hermine har til sin forskrekkelse blitt forelsket i Ronny, men han er innviklet i et forhold til Lulla Lunekjær (Jessie Cave). Kombinasjonen av hormoner i fri flyt og en kraftig kjærlighetseliksir som ender i feil mage tilfører sårt tiltrengt humor som lyser opp den iskalde hovedhistorien. Men det er kanskje litt mye av det gode, for selv om plottet appellerer til tenåringer og andre seere, blir resultatet at det blir ujevnt og omtrent som episoder i en serie.

Mørket minner stadig seerne om den gjennomtrengende følelsen av noe truende som henger over trollmannsverdenen, forårsaket av Fyrst Voldemorts gjenoppstandelse og hans dødsetere. Harrys liv er i særskilt fare, men alt som er godt er truet av dette ubeskrivelige onde. Friheten er innskrenket, sikkerheten er skjør og tillit ebber ut. Dem som forsvarer dyder, sannhet og frihet – særskilt medlemmer av Føniksordenen – må tåle at hjemmene deres blir ødelagt, fysiske angrep og til og med død.

Humlesnurr og hans allierte er likevel like fast bestemte på å bekjempe ondskap, hva det måtte koste dem personlig. De er alle uhyggelig klar over risikoen, men denne faren er slik at det kan ikke bli noen triumf uten store offer. Motet de utviser når de bekjemper det onde, og villigheten til å miste livet for sine venner er inspirerende. Vi lever i et samfunn hvor det er lenge siden mennesker har vært i slike ekstreme situasjoner. Soldater i væpnede styrker står selvsagt overfor dem, men situasjonen i trollmannsverdenen er langt mer lik den som mange kristne fellesskap flere steder i verden. Kirker og hjem blir ødelagt og tusener av kristne er drept i løpet av de siste årene, uten at media i den vestlige verden har gitt det mye oppmerksomhet.

Men mens utfordringen de står overfor virker stadig mer uoverstigelige, blir særskilt Humlesnurr drevet videre av en dyp overbevisning om at det gode til sist vil triumfere over det onde. Denne vissheten springer ut av en tro på at det finnes en dypere, god magi som onde makter verken kan forstå eller overvinne. Det samme finner vi i C.S. Lewis’ Legenden om Narnia. Harry ble reddet av at moren ofret seg da Voldemort forsøkte å drepe ham. Offer vil til slutt være det som fører til den mørke fyrstens undergang. I mellomtiden drives Harry og vennene videre av vissheten om at godhet og sannhet og frihet er så overveldende viktig at personlig komfort, ja, selv livet selv verdt å betale for å oppnå det.

Av Tony Watkins

©Tony Watkins 2009

Oversatt av Anne Solfrid Brennhovd




(Visited 44 times, 1 visits today)

Relaterte artikler