Kanskje leste du om hjertets hemmelighet i forrige andakt, og fikk lyst å bla videre i Ordspråkene 4? Da fikk du dypere innsikt i hva som menes med å bevare hjertet fremfor alt vi bevarer.

Oversatt fra engelsk fortsetter vers 23 med «… for hjertet er kilden til alt du gjør». Enda tydeligere enn i det kjente «… for livet går ut fra det» hører vi her hvor motkulturelt dette er. Hjertet er hovedsentralen for alt vi gjør, ikke bare en base for følelsene. Det hjertet har tillit til og elsker, vil tanken si er fornuftig, følelsene si er ønskelig og viljen si at lett kan settes ut i livet. Handlingene springer altså ut fra hjertet.

Derfor må det bevares! Men hvordan? Ordspråkene lærer oss at vår hovedsentral blant annet påvirkes av ord, synsinntrykk og veivalg. Når vi snakker nedsettende om andre, fester det seg lett et agg til vedkommende inni oss. Når vi lar blikket dvele ved noe som drar fokus bort fra det som egentlig er godt for oss, legger vi lett hjertet i det. Dermed oppleves det både fornuftig, ønskelig og gjennomførbart – og vi handler deretter. Veien blir ujevn, og vi dras bort fra det gode (vers 27).

Like gjenkjennelig som dette er for oss, like forløsende er rådet vi får: Vend blikket mot Gud og lovpris Ham! Bare slik kan hjertet bevares og det virkelig gode livet leves – ved Guds nåde.

 

Andakten er en del av en andaktsrekke tidligere publisert i avisen Fædrelandsvennen, som tar utgangspunkt Salomos Ordspråk. Du finner flere andakter her

(Visited 53 times, 1 visits today)

Relaterte artikler