Bibelbølgen fra Hollywood fortsetter med full kraft på amerikanske kinoer. Her i Norge kom Mary Magdalene på kinolerretet i palmehelga. Et passende tidspunkt for premiere – og en passende hovedperson for et filmdrama.

Ja, en film om Maria Magdalena måtte bare komme! Hun har vært myteomspunnet i århundrer og er sentral i en rekke fortellinger i moderne populærkultur, som blant annet Da Vinci-koden, Jesus Christ Superstar og The Last Temptation of Christ.

På norsk har filmen fått den ambisiøse tittelen Den sanne historien om Maria Magdalena. Et godt trekk for å tiltrekke oppmerksomhet, men filmen utgir seg slett ikke for å være en sannferdig gjengivelse av Bibelens historie. Derimot preges den av kreative tolkninger for å gjøre fortellingen mer moderne.

Dermed er denne filmen et tydelig eksempel på hvor viktig det er å være bevisst i vårt møte med populærkulturelle budskap, slik at vi er åpne både for å bekrefte og å utfordre formidlingen med utgangspunkt i kristen tro. Dette er noe av kjernen i det vi kaller dobbel lytting – til Bibelens og samtidens tekster.

 

Hvem var egentlig Maria Magdalena?

 

Rent filmatisk er filmen vakker og betagende, med mektige landskapsskildringer, troverdige miljøskildringer og nære personskildringer. Ikke minst fremstår Maria Magdalena som en fascinerende skikkelse. Til tider har filmen dessuten et nesten poetisk preg. Verbalt rammes den inn av Jesu lignelse om sennepsfrøet, men her er det en kvinne som la frøet i jorden. Samtidig rammes filmen billedmessig inn av drømmeaktige skildringer av Maria som flyter under vann. Denne åpnings– og avslutningsscenen gjentas også i forbindelse med skildringen av Jesu lidelse.

Det er ellers interessant å merke seg at filmen avviser flere kjente myter om Maria Magdalena. Hun fremstilles ikke som prostituert, slik det ofte har vært tilfelle i populærkulturen. Bakgrunnen for denne myten er en sammenblanding av den anonyme prostituerte kvinnen i Lukas 7 og Maria Magdalena, som omtales i Lukas 8. Filmen beskriver heller ikke Maria Magdalena som Jesu kone, slik en annen kjent myte gjør, men som den fremste kvinnelige disippelen av Jesus. Dermed bidrar denne filmen til å synliggjøre den revolusjonerende rollen som Jesus ga kvinner.

Vi kan også bekrefte forståelsen av Guds rike, slik filmen skildrer den via Maria Magdalena. Til forskjell fra de andre disiplene i filmen, legger hun vekt på at Guds rike er noe åndelig og ikke noe politisk eller militært. Hun anerkjenner Jesus som Helbreder, Rabbi og Messias. Videre tar hun kallet fra Jesus om å forkynne Guds rike i ord og gjerning på alvor, og er på en konkret måte kanal for å vise Guds barmhjertighet til mennesker i nød. Filmen gir her tydelige pekere til Guds dype kjærlighet og ufortjente nåde til oss alle.

Samtidig er det grunn til å utfordre filmen på en rekke punkt. Selvsagt har filmskaperne kunstnerisk frihet, og dermed en utvetydig rett også til kreative tolkninger. Men det å respektere den filmatiske friheten, betyr ikke at vi dermed aksepterer enhver forutsetning som filmskaperne legger til grunn for sitt arbeid.

I denne filmen ser vi ikke minst klare spor av et feministisk perspektiv, noe som på en og samme tid oppleves troverdig og utfordrende. Vi møter en gjennomgående spenning mellom Maria Magdalena og de mannlige disiplene, under ledelse av Peter. Helt fra begynnelsen av disippelvandringen til tiden etter oppstandelsen har de vanskelig for å akseptere hennes sentrale rolle. Beskrivelsen av de mannlige disiplene synes til tider nokså karikert, mens skildringen av Maria Magdalena er temmelig idealisert. Bak disse beskrivelsene synes det å ligge en forkjærlighet for de såkalt gnostiske evangeliene hos filmskaperne. Filmens konflikt mellom Peter og Maria er for eksempel hentet fra det gnostiske skriftet «Maria-evangeliet», altså en tekst som er mye senere enn de fire evangeliene i Det nye testamente.

 

Se også samtaleguide om filmen Maria Magdalena

 

Etterordet i filmen viser til en annen misforståelse. Der påståes det at Maria Magdalenas rykte som prostituert skyldes en preken av pave Gregor i 591. Sannheten er imidlertid at hun var en svært populær helgen i middelalderen. Opplysningen om at pave Francis i 2016 erklærte 22. juli som en årlig offisiell festdag til ære for Maria Magdalena som «Apostle of the Apostles», er derimot riktig.

Selv om filmens detaljer i mange scener avviker fra øyenvitnefortellingene i de fire evangeliene, får vi her et tankevekkende møte med Maria Magdalena som Jesu disippel, venn og vitne. Kanskje kan det føre til en utforsking av hva de fire evangeliene faktisk sier om henne? Her er en kortversjon:

Evangeliene gir et tydelig bilde av en jødisk kvinne fra «fiske- og duebyen» Magdala som fikk livet sitt totalt forvandlet i møte med Jesus. Hun erfarte personlig hans dype helbredelse. Hun ble preget av vandringen i Jesu følge, av møtet med Mesterens undervisning og hans mange helbredelser. Og selve høydepunktet ble hennes sentrale rolle som øyenvitne til Jesu død og begravelse, til den tomme graven og Jesu oppstandelse.

Er vi villige til å lære av Maria Magdalenas trofasthet som Jesu disippel og vitne?

 

 

Artikkelen har også vært publisert som Kulturnotat i avisen Dagen. 

 

 

(Visited 45 times, 1 visits today)

Relaterte artikler