Hun var sentral i Dan Browns alternative historiefortelling i bestselgeren Da Vinci koden. Hun dukket opp i nyhetsbildet for noen år siden som «Jesu kone» på et gammelt koptisk dokument som så viste seg å være en forfalskning. Nå er hun igjen aktuell som hovedperson i filmen Den sanne historien om Maria Magdalena. Men hvem var hun egentlig?

 

Maria Magdalena har vært myteomspunnet i århundrer, både i kirkelig og allmenn kultur. I moderne populærkultur er hun en sentral person i en rekke kjente fortellinger, med forskjellig fremtoning og livshistorie. Foruten Da Vinci koden, kan også Jesus Christ Superstar og The Last Temptation of Christ nevnes.

Dan Brown bygget sin alternative historiefortelling i Da Vinci koden på det gnostiske Filip-evangeliet. Dette skriftet er skrevet flere hundre år etter Jesu død. Men evangeliene i Det nye testamente er de tidligste kildene, forfattet mellom 30 og 50 år etter Jesus død, mens øyenvitner ennå levde. Evangeliene er helt enkelt de beste historiske kildene om Jesus og hans etterfølgere.[1] Derfor blir det viktigste spørsmålet: Hva vet vi egentlig om Maria Magdalena ut fra de fire evangeliene?[2]

Maria

Maria Magdalena nevnes første gang i Luk 8,2. Navnet Maria var det mest populære kvinnenavnet på Jesus tid, noe som også reflekteres i evangeliene. En stor prosent av kvinnene bærer navnet til den berømte kvinnelige skikkelsen i Det gamle testamentet, Mirjam, Moses søster. Derfor må disse også skilles fra hverandre med forklarende tilnavn.

Dette er en interessant detalj. Dersom evangeliene ble skrevet langt unna hendelsene og lenge etterpå: Hvorfor finne opp så mange like kvinnenavn i fortellingen? Og hvordan kunne de klare gjette riktig på hvilke navn som var mest populære i Israel på akkurat denne tiden?

Fra Magdala

Maria ble gitt tilnavnet «Magdalena». Det betyr at hun kom fra byen Magdala som lå ca. 5 km nord for Tiberias langs Genesaretsjøen i Galilea. Andre antikke kilder gir oss et levende bilde av denne byen. Navnet Magdala betyr «tårn» eller «noe stort». Det greske navnet på byen, Tarikea, betyr «fiskesalting»; med andre ord drev en med å salte fisk i byen. Ifølge den jødiske antikke historikeren Josefus hadde Magdala 40.000 innbyggere, samt en fiskeflåte på 230 båter. Videre forteller den jødiske skriftsamlingen Talmud at alle duene som ble ofret i Jerusalems tempel kom fra Magdala. Det var nemlig 300 forretninger i byen som handlet med duer! Dette var altså byen som Maria Magdalena vokste opp i.

Fulgte Jesus

Det kan virke som Maria Magdalena hadde tilgang til noen midler fra familien, som kanskje drev med fiskeri- og / eller due-relaterte forretninger. Vi finner nemlig i Luk. 8,3 en interessant opplysning om Maria og de andre kvinnene som fulgte Jesus, nemlig at «med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv». Videre skriver Lukas at disse kvinnene hadde hørt Jesus forkynne «det gode budskapet om Guds rike» (8,1). Det at kvinner støttet lærere økonomisk var ikke så uvanlig, selv om det oftest var menn som rådde over de økonomiske ressursene. Det som var mer uvanlig, og som noen kunne sett på som skandaløst, var at Jesus lot kvinner ta del i hans undervisning på lik linje med menn. Felles undervisning av menn og kvinner var nemlig uhørt blant jøder.

Befridd fra onde ånder

Det nevnes at Jesus hadde helbredet disse kvinnene «for onde ånder og sykdommer». Når det gjelder Maria Magdalena, står det at «sju onde ånder hadde fart ut av» henne (8,2). Dette forklares ikke nærmere, men sier i hvert fall noe om dramatikk i hennes bakgrunn. Fenomenet besettelse er jo noe man finner i mange kulturer. Det er en ytterst fortvilet situasjon å være i. Man måtte ofte ty til spesielle personer og omfattende ritualer i forsøket på å befris fra disse kreftene. Det som særpreger Jesus eksorsismer, er hvordan han gjør dette udramatisk, med direkte tiltale og med sin egen autoritet (Luk. 4,33ff).

 

Se også samtaleguide om filmen Maria Magdalena

 

Ikke «syndig kvinne»

Noen har forsøkt å gjøre en kreativ kobling mellom Maria Magdalena og kvinnen som omtales i fortellingen rett før (Luk. 7,36ff). Lukas nevner her «en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv», noe som antyder prostitusjon. Dette ville jo løftet dramatikken i Maria Magdalenas bakgrunn enda et hakk.

Men denne fortolkningen har ingen forankring i kildene. Lukas gjør ikke denne koblingen, men begynner i kapittel 8 et helt nytt avsnitt i sin fortelling. Den «syndige kvinnen» i Luk. 7 hadde ikke vært besatt, og Maria Magdalena hadde ikke vært prostituert. Videre er prostitusjon og besettelse to vidt forskjellige ting. Mens prostitusjon (og all annen «hor») sees på som en stor synd mot Gud og mennesker, sees besettelse i Det nye testamente som noe man uforskyldt rammes av.

Ved korset

Evangelistene nevner ellers ingenting om Maria Magdalenas vandring med Jesus sammen med apostlene og de andre kvinnene som fulgte Jesus. Neste gang Maria Magdalena nevnes i evangeliene er nemlig ved Jesu korsfestelse (Matt. 27,55f; Mark. 15,40; Joh. 19,25). Hun er med i den gruppen av kvinner som Matteus omtaler slik: «Det var også mange kvinner der som sto på avstand og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham.» Utfra det som Johannes skriver, ser vi at de tre kvinnene med navnet Maria – Maria (Jesu mor), Maria (kona til Klopas) og Maria Magdalena – kom nærmere og «sto ved Jesu kors».

Da Jesu kropp ble hentet av Josef fra Arimatea og lagt inn i hans grav, fulgte kvinnene etter: «De så graven og hvordan Jesu kropp ble lagt der. Så gikk de hjem og laget i stand velluktende oljer og salver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.» (Luk 23,55f)

Tom grav

Så kommer påskemorgen. Alle fire evangeliene nevner at Maria Magdalena kom til Jesu grav tidlig denne morgen (Matt. 28,1; Mark. 16,1, Luk. 24,10; Joh. 20,11ff.). Hun kommer sammen med de andre kvinnene for å gjøre ferdig begravelsen med oljer og salver, slik skikken var. Hun blir her vitne til noe totalt uventet og svært dramatisk: Jesu grav er tom. Dette forteller hun videre til de andre disiplene, sjokkert over tanken på at noen kan ha flyttet Jesu kropp.

Vitnet

Deretter følger den siste, dramatiske scenen med Maria Magdalena i evangeliene, nemlig at hun som den første av disiplene møter Jesus som den oppstandne (Joh. 20,11ff). I denne vakre fortellingen forstår vi at Maria tror noen har flyttet Jesu døde kropp. Først når Jesus sier navnet hennes – «Maria», forstår hun at det er Jesus. Hun svarer «Rabbuni – Mester». Jesus sier da «Rør meg ikke[3], for jeg har ennå ikke steget opp til Far.» Han fortsetter: «Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» Det er tydelig at Jesus understreker at forholdet til ham nå går inn i en ny fase, inn i en ny dimensjon. Videre bekrefter Jesus Maria Magdalenas rolle som vitne om Jesu oppstandelse overfor apostlene.

Her møter vi igjen noe oppsiktsvekkende for Jesu samtid. Maria Magdalena og de andre kvinnene ble de første vitnene både til den tomme graven og til Jesu oppstandelse. Dette skjedde i en samtid der kvinnenes vitnesbyrd ikke hadde samme gyldighet og troverdighet som menns vitnesbyrd. Men her gir Jesus Maria Magdalena fullmakt til å være hans vitne – i møte med de apostlene.

Evangeliene gir oss et tydelig bilde av en jødisk kvinne fra «fiske- og duebyen» Magdala som får livet sitt totalt forvandlet i møte med Jesus. Hun hadde erfart hans dype helbredelse. Hun hadde blitt preget av vandringen sammen med de andre i Jesu følge, av møtet med Mesterens undervisning og helbredelser. Selve høydepunktet er hennes sentrale rolle som øyenvitne til Jesu død, den tomme graven og Jesu oppstandelse. Vi har mye å lære av Maria Magdalena som Jesu trofaste disippel og vitne.[4]

 

Lars Dahle

Førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og daglig leder for Damaris Norge

 

 

[1] Se Stefan Gustavsson, Skeptikerens guide til Jesus. Del I: Evangelienes troverdighet (Oslo: Lunde Forlag, 2015), med tilhørende nettressurser fra Damaris Norge.

[2] Se særlig følgende: C. Blomberg The Historical Reliability of the New Testament (Tennessee: B&H Academic, 2016); C. A. Evans The Bible Knowledge Background Commentary: Matthew-Luke (Colorado Springs: David C. Cook, 2003); C. S. Keener The Bible Background Commentary: New Testament (Downers Grove: Inter Varsity Press, 1993).

[3] Uttrykket «Noli me tangere», den latinske oversettelse av «Rør meg ikke», brukes ofte som samlebetegnelse for hele denne fortellingen, bl.a. i kirkekunsten.

[4] Det er interessant å merke seg at Maria Magdalena nå er fullt ut rehabilitert i katolsk teologi og fromhetsliv. Pave Francis erklærte i 2016 at 22. juli skulle være en årlig offisiell festdag til ære for Maria Magdalena som «Apostle of the Apostles».

 

MM_Day1_DSC00803.psd

(Visited 825 times, 1 visits today)

Relaterte artikler