Men In Black:International actionbilde

Men in Black: Styrer vi vår egen skjebne?

Har du opplevd at du plutselig var på rett sted til rett tid? Hva var i så fall årsaken til at du var der, akkurat da? 


Handlingen i Men in Black: International hviler på at det finnes mengder av liv utenfor vår egen planet. Noen slike skapninger har også kommet hit til jorden. Mange av dem er på flukt fra sin egen galakse. Andre er her for å ta kontroll over oss og våre ressurser. For de sistnevnte behøves en egen styrke: dyktige mennesker som er spesialtrent i å håndtere invasjoner fra rommet. Vi andre, vanlige folk får ikke med oss at spesialenheten Men in Black finnes. Ei heller vet vi hvor ofte vi er i den ytterste fare. Denne gruppen er nemlig så kyndige i å avverge angrep og beskytte menneskeheten i det stille at vi ikke en gang registrerer romvesenenes eksistens. 

Bortsett fra unge Molly. Som liten opplevde hun å få besøk av et nusselig, lite romvesen på barnerommet, og fikk et glimt av de superhemmelige agentene som var på jakt. Hun hjalp vesenet å rømme, og siden har hun brukt all sin tid på overvåking av utenomjordisk liv og å drømme om et liv som agent i sorte klær. Hvordan kan hun finne et hovedkvarter ingen vet om for å melde seg til tjeneste?

Dette er den fjerde filmen om de smarte agentene, den første uten radarparet Will Smith og Tommy Lee Jones i hovedrollene. Denne gang er det opp til Agent H (Chris Hemsworth) og Agent M, – ja, Molly – (Tessa Thompson) å avsløre både dem som er ute etter å herske over menneskene og hvem som utgjør en intern fare i enheten. 

Hvordan er verden skrudd sammen?


Vi ser alt tidlig i filmen at Molly har behov for å vite mer om livet enn hva som er her og nå. I et kort øyeblikk får vi et glimt av hva den lille jenta leser: The History of Time From Big Bang to Blind Holes, en populærvitenskapelig fremstilling av kosmologi av den avdøde fysikeren Stephen Hawking. Særdeles imponerende av et lite barn, det er tungt stoff. Gjentatte ganger sier hun at hun ønsker å finne ut «the truth of the universe», sannheten om universet, hvordan det hele fungerer. Det er et godt hjelpemiddel i filmanalyse å se etter hvor karakterene leter etter mening, selv i en tøysete actionkomedie. For Molly er det dette som er drivkraften. Kan hun finne mening i naturvitenskapen?

Samtidig hevder flere av karakterene i filmen at universet påvirker oss: «Universet leder deg der du skal være når du skal være der», gjentas flere ganger. Slik er det jo ofte i actionfilmens verden: ting synes å gå galt helt til alt blir riktig i siste øyeblikk. Helt «tilfeldigvis». Men hva da når karakterene plutselig befinner seg på feil sted til feil tid?underveis i denne filmen virker det som om karakterene skjønner at .
– Vel, noen ganger tar universet feil, konstateres tørt ved en anledning. Innebærer det at de ikke kan stole på skjebnen likevel? Bare når det passer dem?Likevel synes grunnholdningen å være at det finnes noe utenfor  som har innvirkning på våre liv. 

Frihet og ansvar


Hvordan henger universet sammen? Finnes det noe utenfor det sansene forteller oss? Har vi kontroll over våre egne liv, eller eksisterer usynlige krefter som styrer oss?, Disse spørsmålene er blant de store livsspørsmålene, og besvares selvsagt ikke fullstendig i filmen. Likevel gir Men in Black: International noen pekere til tanker som mange kjenner seg igjen i. Er det ikke godt at vi får litt hjelp utenfra, kanskje? At ting «tilfeldigvis» faller på plass slik at vi møter den rette, treffer på gamle kjente, får den gode jobben, blir reddet fra en potensiell ulykke? Noen snakker om at de døde passer på oss som er igjen etter dem. Andre om at stjernene påvirker våre valg. Men dersom alt styres utenfra mister vi vår frihet, og følelsen av å styre våre egne liv. Vi rives mellom behovet for selv å ha kontroll og erkjennelsen av vår begrensning. Her kommer den dype lengselen etter beskyttelse av makter utenfor – og over – oss selv. 

Streamingstatistikker synes å underbygge dette poenget. I en vestlig verden der stadig flere avviser tradisjonell religion og sier at de bare tror på «naturvitenskap», er det interessant at flere av de mest sette seriene spiller på overnaturlige elementer; vampyrer, spøkelser, gjenferd, visjoner, magi, transformasjoner, tidsreiser. Til og med i serier for små barn ser vi en rekke slike elementer. Hva er dette et uttrykk for? Er det bare vårt behov for spenning og lek med fantasien? Åpner det døren for at at det kan finnes noe vi mer enn det vi kan se med våre sanser? Finnes det krefter som beskytter mitt liv? 


Hva svarer naturvitenskap på?


Selv om Molly «bare» er en actionfigur fra en halvgod film, gir hun oss et glimt av et livssyn vi kaller naturalisme. Hun hevder at «fysisk tiltrekning er bare kjemiske reaksjoner i hjernen». Alt er altså «bare natur», og alt kan forklares med naturvitenskap, slik også Mollys bok om universets opprinnelse hinter om. Mange vil hevde noe tilsvarende også i vår verden. Utfordringen med et slikt utgangspunkt er nettopp at vi mister vår frihet. Alt som skjer, blir styrt av naturen. Kjærlighet kan ikke finnes, det er bare hormoner. Våre «frie valg» styres av overlevelsesinstinktene, og er derfor ikke reelt frie. Hvilke svar gir kan for eksempel naturalismen gi på hvor jeg kommer fra, hvor jeg går hen, på mening og moral?

Hvis vi tar et steg tilbake, ser vi at filmens to utsagn egentlig motsier hverandre. På den ene siden hevdes det at universet (med usynlige krefter) leder oss umerkelig frem i livet slik at alle brikker faller på plass. På den andre siden at universet er alt som finnes og vi må ta ansvar for våre egne valg. Hvordan kan vi lene oss tilbake og si «det som skjer, det skjer», som en kork på livets elv, og samtidig hevde at vi frie mennesker? Og hvordan kan man si at livet bare er fysikk og kjemi og samtidig oppleve frihet og håp? Noen mennesker lever kanskje godt med selvmotsigelser. I hvert fall så lenge det går godt. 

Disse to utsagnene illustrerer også at film, selv en sci-fi actionkomedie, berører noen av de viktigste filosofiske spørsmålene menneskene har arbeidet med i århundrer. Apologeten Ravi Zacharias har sagt de store livsspørsmålene kan kokes ned til disse fire: Hvor kommer jeg fra? Hvorfor er jeg her? Hvordan skal jeg leve? Hvor går jeg hen? 

Bestemmer Gud?


Heller ikke for kristne er spørsmålet om fri vilje alltid lett å svare på. Dersom Gud har all makt, gir det mening å snakke om at mennesket har fri vilje? Har Gud forhåndsbestemt at du skal lese denne artikkelen, han som kjenner alle dine dager før de ble til? Eller valgte du det helt selv? Les gjerne mer på SnakkOmTro om fri vilje

Kristen tro har andre svar på de fire livsspørsmålene Ravi Zacharias nevner. Den hevder at verden er skapt av Gud, og dermed har verdi og mening. Derfor kan vi også ha håp for fremtiden, siden Gud har lovet en gang å fornye sitt skaperverk. Både livets mening og moralen er forankret i Gud, hans vesen og vilje for oss. Det er et univers som både har rom for menneskets frihet og ansvar, samtidig som finnes både mening og håp. Gud sier at han at han vet hvilke tanker han har for oss: «fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» (Jer 29,11).