Det kan ikke herske tvil om at Legenden om Narnia er sterkt preget av kristen virkelighetsoppfatning.

Ufattelige 150 millioner har det kostet å lage Legenden om Narnia. Filmen er basert på bøkene til det 20. århundrets kanskje mest leste kristne forfatter: C.S.Lewis. Han var en engelsk professor som i voksen alder gikk fra ateisme til kristen tro og senere viet all sin kreativitet i formidlingen av dette. Han var en nær venn av J.R.R.Tolkien (forfatteren av eventyret Ringenes Herre) som også spilte en viktig rolle for hans omvendelse.

I mediene har man diskutert hvor vidt Narnia-filmen er «kristen». Noen har vært bekymret for «religiøs propaganda», andre for at det skulle være «renspikket eventyr». Det som er det fine med Narnia-fortellingene er vel nettopp at de både kan leses som rene eventyr, verdsettes for sin underholdningsverdi, og man kan velge å la seg oppbygge av parallellene til kristen tro i filmen.

Det kan ikke herske tvil om at Legenden om Narnia er sterkt preget av kristen virkelighetsoppfatning: Det har en god Skaper (løven Aslan) som er aktiv i kampen mot det onde (og heksa Hvit), hvor mennesket (de fire barna) gis en spesiell rolle i gjenopprettelsen av Aslans rike. I det hele tatt er hele fortellingen sterk preget av en Kristus-figur (Aslan) og av kristne verdier som tro, mot, offer, lojalitet.

Den kristne filosofen Pascal sa at måten å vinne mennesker for troen, var først å få dem til å ønske at den kristne troen var sann, og deretter å vise dem at den er det. Legenden om Narnia – i bokform eller på lerret – kan gjøre det første: Skape et univers mennesker skulle ønske var sant. Fortsatt gjenstår oppgaven å vise at de gode elementene i Narnia faktisk finnes i virkeligheten.

Men spørsmålet om Narnia-bøkene formidler et kristent budskap dreier seg ikke bare om hva forfatteren tenkte. Det dreier seg også om hvordan vi oppfatter og velger å tolke hans tekster. Det gjelder ikke bare denne filmen, men alle mediebudskap. Her går utfordringen til alle: Velger vi bare å passivt og tankeløst la oss underholde? Eller vil vi også ta med en sunn, kritisk, kristen tanke i møte med budskapene i mediemylderet?