Judasevangeliet og kirkens avvisning av dette er et bevis, ikke for mangfoldet innen kirken, men for at det finnes noe som med rette kan kalles for klassisk kristen tro som Judasevangeliet avviker fra, skriver Stefan Gustavsson i denne artikkelen.

Judasevangeliet fortsetter å få medienes oppmerksomhet. I det siste nummeret av tidsskriftet National Geographic Sverige er det nyheten om Judasevangeliet som er hovedartikkel. Kravene og reaksjonene er store. Teksten som nylig er funnet «tilbyr en viktig mulighet for å se hvordan de tidlige kristne tenkte, ettersom den gir nye og viktige vitnesbyrd om mangfoldet i den tidlige kristne kirken.» Samme tankegang har tidigere blitt presentert også i kristen presse. Ifølge Kirkens avis viser Judasevangeliet «nok en gang hvilket mangfold det finnes i den opprinnelige kirken og gjennom det andre århundret». Avisen gjengir Jesper Svartvik som mener at «Judasevangeliet viser at det alltid har eksistert en spenning mellom horisontalt og vertikalt perspektiv innen den kristne teologien». Det har til og med vært snakk om at det er et evangelium «som kan skake kristendommen i dens grunnvoller».



Fakta om Judasevangeliet



Judasevangeliet er et skinninnbundet papyrusmanuskript som ble funnet allerede på 1970-tallet i Egypt. Det havnet raskt i hendene på ulike antikvitetshandlere som ønsket å tjene penger på funnet, og var derfor i lang tid utilgjengelig for seriøs undersøkelse og forskning. Først nå har det blitt oversatt og blitt gjort tilgjengelig for en større allmennhet, takket være antikvitetshandleren Frieda Nussberger-Tchacos. Hun lyktes ikke i å selge manuskriptet videre, men overlot det i 2001 i stedet til Maecenas Foundation for Ancient Art i Basel i Schweiz. Dermed kunne manuskriptet restaureres og oversettes og er i dag kjent som Codex Tchacos. Så sakte, men sikkert kommer det til å tilbakeføres til et museum i Egypt.

Manuskriptet er datert til ca 300 e kr – fem uberørte prøver av papyrusen og skinninnbindningen har gitt dateringer mellom 220 til 340 e kr -, og teksten er på koptisk. Det er sannsynligvis en avskrift av det gnostiske evangelium som kirkefaderen Ireneus avviser i sitt verk «Mot heresier», som han skrev rundt 180 e kr. Det innebærer i så fall at Judasevangeliet opprinnelig er skrevet en gang rundt midten av eller i den senere delen av 100-tallet. Det nye er altså ikke at det har fantes et Judasevangelium, men at vi nå har fått tilgang til deler av det og dermed selv kan lese teksten.


Thomasevangeliet ble heller ikke en del av Det nye testamentet. Klikk her for å lese mer.




Forståelsen av Judasevangeliet



Hva innebærer da tilgangen til Judasevangeliet? Det er viktig her å gjøre oppmerksom på to ting: 
For det første utgjør Judasevangeliet ikke noe nytt historisk kildemateriale om Jesus fra Nasaret. Vi har allerede tilgang til utførlig kildemateriell, som dateres til midten og den senere delen av det første århundret og som går tilbake til øyenvitner. Da er ikke kilder fra midten og senere delen av det andre århundret og som heller ikke baserer seg på kontakt med øyenvitnene, særlig interessante som bakgrunn for kunnskap om Jesus. Dermed kan ikke selv mindre skjelvinger i kristendommens grunnvoller registreres.

Det Judasevangeliet gir oss er et innblikk i hvordan gnostikerne, ikke de kristne, tenkte. Poenget med at Jesus ber Judas om å forråde ham er at kun døden kan befri Jesu sjel fra kroppens fengsel! Innholdsmessig strider dette evangeliet mot alt som Jesus fra Nasaret sto for og hvordan han selv forsto sin død. For Jesus var ikke spørsmålet sjelens befrielse fra kroppen, men menneskenes befrielse fra synd og å bli gjenopprettet som Guds barn. Han var «Guds lam som bar all verdens synd». Han så på sin død som «blodet som blir utgytt for mange til syndernes forlatelse».

For det andre er ikke Judasevangeliet en bekreftelse av mangfoldet i den kristne kirken – det var jo den tidlige kirken som avviste Judasevangeliet og de andre gnostiske skriftene! Nei, det Judasevangeliet igjen viser er det store religiøse mangfoldet som i denne tiden preget romerriket, ikke kirken. På grunn av den kristne kirkens store tilvekst under de tre første århundrene var det mange andre som ville knytte seg til fenomenet Jesus. Det gjaldt ikke minst innen gnostisismen, som begynte produsere alternative evangelier. Men de ble konsekvent avvist av den kristne kirken, som vi vet at Ireneus avviste Judasevangeliet.


Klikk her for en oversikt over flere skrifter som ikke ble tatt med i Det nye testamentet og hvorfor.


Av Stefan Gustavsson
© Stefan Gustavsson

(Visited 11 times, 1 visits today)