SAMTALEGUIDE: Regissøren Pete Docter er en kristen. Han er opptatt av at en film ikke skal være et middel til å formidle en spesiell moral eller lærepenge, men at de skal være kvalitetsmessig gode. Samtidig kan vi se at filmene fra Docter formidler positive sannheter om fellesskap og relasjoner som stemmer med Bibelen.

Oppsummering

Filmens handling sentreres om et vittig og merkelig par. Carl Fredricksen er en 78 år gammel pensjonert ballongselger som sørger fordi han nettopp har mistet sin kone Ellie. Sorg, alder og uoppfylte drømmer har gjort ham mer enn bare litt gretten, og det faktum at byutviklere river ned nabolaget og klør etter å ta hans eget hus hjelper ikke mye.

Russel er en korpulent, bebrillet åtteåring som har som livsmål å oppnå alle speideremblemene. Han har dog aldri vært i villmarken. Han mangler bare et siste merke, det han får for å hjelpe å hjelpe en eldre. Carl er imidlertid slett ikke i humør til å bli hjulpet når Russel ringer på døren.

Når retten dømmer Carl til å flytte til et hjem for eldre, tar han en modig beslutning. Han knytter tusenvis av heliumballonger til huset og bruker det som ballongkurv når han letter for å fly til Paradise Falls. Å komme dit var en drøm han og Ellie alltid delte. Det er ikke før han ikke har anledning til å snu at han oppdager at Russell på terrassen og dermed innser at han har fått seg en uønsket reisekamerat.

De to kommer seg nesten helt til Paradise Falls, og oppdager mye rart når de forsøker å forsere resten av veien. Ikke bare møter de spennende dyr og får et uventet møte med en barndomshelt, men de oppdager at de har mer til felles enn de først trodde.

Bakgrunn

Regissør Pete Docter forteller til Christianity Today at filmen har sin bakgrunn blant annet i hans egen personlighet. Han er ingen utadvendt type, men ønsker tvert i mot ofte å flykte fra alt som fyller hverdagene. Samtidig påpeker han at selv om alle nok kan kjenne seg igjen i drømmen om å fly bort, er det å være sammen med og knytte bånd til andre noe av det viktigste vi kan gjøre.

Se opp har samlet sett fått noen av de beste kritikkene noen sinne gitt til en film, og alle er overrasket over at en gammel manns liv kan røre dem slik. Enkelte kritikere har påpekt at Pixar lager barnefilmer som passer best for voksne, blant annet på grunn av enkelte lange og stillestående scener og dialoger spekket med populærkulturelle referanser. Se opp begynner med en fascinerende historiefortelling, der Carl og Ellas liv tegnes i bilder fra de gifter seg og helt til Ella dør. Hele historien er kun ledsaget av musikk, det finnes ingen dialog, bare særdeles uttrykksfulle strekmennesker. Teknikken er fascinerende fordi den rører oss slik, man kjenner på kroppen gleden og sorgen disse to har opplevd sammen uten at de behøver å fortelle det med ord. Filmen krever derfor kanskje litt av de yngste seerne, og taler veldig sterkt til de voksne.

Samtalespørsmål

1. Hva synes du om filmen?

2. Tror du Carl egentlig vil være alene, slik han gir uttrykk for?

3. Hvilken oppdagelse gjør Carl om det livet han har levd sammen med Ellie og drømmen de hadde sammen?

4. Hva forstår vi om familien til Russell?

5. Kan det å gi opp en drøm noen ganger føre til noe positivt?

6. Charles Muntz’ drøm ble en besettelse for ham. Hva er forskjellen på en drøm og et idol? Hvordan ser vi det?

7. Hva tror du Bibelen sier om å følge drømmen sin?

8. Sier Bibelen noe om å være sammen? Se for eksempel 1. Mosebok  og Forkynneren