Hverdagen har for lengst tatt over for høytiden nå tretten dager etter julaften. Men om vi bodde i ett av nabolandene i øst, hadde vi hatt rød dag på kalenderen og festmat på bordet i dag. Der, som flere andre steder i verden, feires nemlig trettendedagen fremdeles som siste høytidsdag i jula. Den kalles gjerne også De hellige tre kongers dag, til minne om vismennene fra Østerland som kom til Betlehem for å hylle Jesusbarnet.

Begge uttrykkene er kjente for mange av oss, og både den katolske og den ortodokse kirke markerer høytidsdagen. Også den norske kirke ser denne dagen som avslutning på julefeiringen, og kaller den Kristi åpenbaringsdag. Etter at 6. januar forsvant som helligdag i 1770, legges markeringen til søndag etter nyttår. Fra nå og fram mot fasten, er vi altså i åpenbaringstiden. Her vektlegges ulike sider ved hvem han var, gutten som ble født julenatt og fikk navnet Jesus – Gud frelser. 

Men la oss ikke slippe vismennene, som jo også har gitt navn til dagen i dag. Bibelen forteller at de tilbad barnet og gav kostbare gaver. De hadde fulgt stjernen, i tillit til at den ville lede til en nyfødt konge. For en visdom! Er vi like kloke? La oss gå til barnet og ta oppfordringen fra Ole Paus, som synger om å gi Ham «hjertet mitt»!

Andakten har også vært publisert i avisen Fædrelandsvennen.

(Visited 53 times, 1 visits today)