TIPS: Å være bevisst på hva som påvirker kommunikasjon, er begynnelsen på god formidling. Her får du noen konkrete råd for god muntlig formidling.

 

Som mennesker uttrykker vi oss hele tiden, både gjennom ord, ansiktsuttrykk, kroppsspråk og tonefall. Som mennesker er vi avhengige av kommunikasjon, og det kan være utrolig frustrerende å oppleve at det vi forsøker å formidle, oppfattes på en helt annen måte enn det som var tanken.

Asbjørn Kvalbein har skrevet boka God kontakt, en lærebok i kommunikasjon. Han sier det slik:

«Vi kan ikke la være å kommunisere. Folk som blir interessert i meg – selv om jeg er passiv – vil søke å tolke passiviteten min også (…) Vi er på en måte radiosendere som alltid er slått på.»

 

Mer enn bare ord

I løpet av en andakt er det mye mer enn ordene som avgjør hvordan tilhørerne oppfatter budskapet. Noen mener at minst 70 prosent av all sosial ansikt-til-ansikt-kommunikasjon skjer nonverbalt!

Det verbale bringer videre det vi tenker. Det nonverbale kommuniserer det vi føler. Problemet oppstår når det verbale og det nonverbale peker i hver sin retning. Det nonverbale språket kan forsterke eller svekke det verbale budskapet.

Et eksempel: Tenk deg at du møter en venn. Han har et dystert uttrykk i fjeset og kommer mot deg med subbende skritt og senket blikk. «Hei, så gøy å treffe deg, er det ikke en strålende dag» sier han. Hvordan vil du tolke ordene? Ordene og kroppsspråket hans motsier hverandre.

 

Det støyer sånn!

Det er selvsagt et mål for all kommunikasjon at det skal være mest mulig samsvar mellom det vi mener å si, og det som tilhørerne oppfatter. Men enten vi skal holde en andakt eller bare snakke sammen to og to, er det som regel noe som forstyrrer kommunikasjonen litt.

Alt det jeg som avsender ikke hadde ment å formidle, men som likevel oppfattes av mottakeren, kan vi kalle støy. For eksempel kan spraking i en mikrofon være teknisk støy. Videre kan tilhøreren henge seg opp i hvordan jeg oppfører meg, eller tankene hans vandrer til tannlegetimen senere på dagen. Dette kalles psykologisk støy.

Dessuten blir ikke alltid ordene vi bruker forstått likt. Et ord har en saklig betydning, det som står i ordboka. Men i tillegg kan vi få mange andre tanker og følelser av et spesielt ord, avhengig av hvilket miljø vi tilhører, hvor gamle vi er og hvilke erfaringer vi har gjort i livet.

Et eksempel er ordet kjærlighet. Ifølge ordboka.no betyr kjærlighet «varm, hengiven følelse for noe(n)». Men ordet kan gi helt andre assosiasjoner og følelser for en gruppe konfirmanter, enn for en samling av middelaldrende mennesker der de fleste er gift. Erfaringen vi har med kjærlighet, vil ha stor betydning for hvordan vi oppfatter selve ordet.

 

Valg av sitater og klipp

På snakkomtro legger vi til rette for at du kan innlede med eller bruke relevante filmklipp, sitater og sanger fra populærkulturen som ramme når du skal dele noe fra Bibelen. Populærkulturen har nesten alltid et eller annet sant i seg som vi kan bekrefte, men den har som regel også mye usant og nedbrytende i seg, sett fra et Bibelsk perspektiv.

Husk at det går en grense for hva som passer seg å vise i en kristen sammenheng. Tenk etter om den sangen eller filmen du vil bruke, forstyrrer mer for det kristne budskapet enn belyser det. Bruk skjønn!

 

Kroppsspråk

Øyekontakt: Rolig, direkte øyekontakt signaliserer vennlighet, trygghet og åpenhet. Søker du ikke øyekontakt, kan du bli tolket som sjenert, kanskje avvisende eller likegyldig, selv om du ikke er eller vil være det.

Ansiktsuttrykk: Også på tvers av kulturgrenser ser det ut til at noen ansiktsuttrykk er entydige, for eksempel halvlukkede øyne = kjedsomhet. Munnvikene oppover = lykke. Ansiktsuttrykkene bør stemme overens med budskapet som formidles slik at ikke tilhørerne blir forvirret.

Gestikulasjon: Etter øyekontakt og ansiktsuttrykk, kan vi rangere gestikulasjon på tredjeplass i viktighet. Det kan være nyttig å bli filmet under en fremføring. Da kan du selv se hvordan du gestikulerer, og hvordan det fungerer. Ofte er gestikulasjon uttrykk for engasjement og ønske om å vektlegge og understreke det som sies, men det kan også forstyrre og skape støy i kommunikasjonen.

 

Tips til muntlig formidling

  1. Forbered deg godt.

  2. Tving deg selv til å definere tilhørerne som enkeltmennesker.

  3. Se på forsamlingen, se noen inn i øynene, få et smil fra noen og gi et smil tilbake før du sier noe. Disse sekundene kan virke lange for deg, men ikke for tilhørerne

  4. Øyekontakt er viktig, prøv å feste blikket på én person mens du sier en setning, på en ny person når du sier en annen setning og så videre.

  5. Lær utenat de første ordene! Den første øyekontakten er avgjørende.

  6. Pass på at du ikke overdriver eller utvikler vaner når du bruker gestikulasjon (vær forsiktig med å føre hånden til hodet, gni på tinningen eller lignende).

  7. Luk ut alle «æææh»-lydene som gjerne sniker seg inn i fremføringen.

  8. Korte setninger og et tydelig språk er mest virkningsfullt.

  9. Vær obs på hvor høyt eller lavt du snakker, og varier stemmebruken De som snakker lavt kan oppfattes som sjenerte, mens høyrøstede kan virke brautende eller dominerende. En god formidler varierer gjerne stemmestyrken etter forholdene og er åpen for respons fra tilhørerne.

  10. Vær bevisst på flyt og tempo. Riktig bruk av pauser kan øke forståelsen og understreke viktige poeng.

 

Asbjørn Kvalbein. Foto: Øyvind Ødegård

Asbjørn Kvalbein. Foto: Øyvind Ødegård

Basert på God kontakt – praktisk kommunikasjonslære, av Asbjørn Kvalbein. Kvalbein har mastergrad i kommunikasjon fra USA, og har vært rektor ved Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand. Han er for mange kjent som webpastor hos Norea Mediemisjon, hvor han produserer korte andakter, podcaster, bibelundervisning og mye mer.

 

©Damaris Norge 2015

Relaterte artikler