«I en fattig stall ble det født en Frelser som brakte verden bud om fred…»

Kjenner du igjen sangstrofen fra musikalen La oss gå like til Betlehem? Svært mange gjør det, ikke minst her på Sørlandet. Derfor skulle det heller ikke forundre meg om du allerede har nynnet videre:

«… Og i den himmelske englesangen kan hele jorden juble med, Og synge Ære være Gud i det høyeste, Han har den lovede frelseren sendt, Midt en verden full av mørke, Er nå en håpets flamme blitt tent.»

Via Asbjørn Arntsens musikal har utallige små og store blitt minnet om hvem det egentlig var som kom julenatt. Guds Sønn! Frelseren! Den lovede Messias! Han som skulle komme, han kom virkelig.

Men for en overraskelse det likevel var for jødefolket! Enda de hadde hørt profetiene og lengtet i generasjoner, ble de overrumplet. Så var det da heller ikke slik de hadde sett for seg ankomsten til kongenes Konge, verdens frelser.

Hadde vi blitt overrumplet? Kanskje overrumples vi her og nå. Over at det faktisk var redningsmannen vår som kom der og da. At denne fødselen, som er så godt bevitnet i antikke kilder at en uansett livssyn er enige om at den skjedde, er vårt eneste håp.

Adventstid er ventetid. Men la oss ikke glemme at fødselen vi venter på, allerede har skjedd – og at ingen kan være likegyldige til Ham som ble født.

 

Denne andakten er også publisert i avisen Fædrelandsvennen som en del av en andaktsrekke for første uken i advent 2017. 

(Visited 35 times, 1 visits today)

Relaterte artikler