Offervilje og lojalitet, behov for tilhørighet og kampen for en bedre verden er sentralt i Trolljegerne.
Det har vært langt mellom TV-serier for tweens som har satset på kvalitet. Ofte har denne aldersgruppen blitt avspist med dubbede serier om obsternasige barn med skrikestemmer, der hovedtemaet er ”oss mot dem” – altså egoistiske barn mot dumme, uforstående voksne. Men da Netflix lanserte serien Trolljegerne nettopp for denne seergruppen, tok de ingen snarveier. Bak står den kjente filmskaperen Guillermo del Toro, samt produksjonsselskapet DreamWorks som har levert Shrek, Madagaskar og Kung Fu Panda.
Dobbeltliv
Jim Lake bor i Arcadia Oaks, en liten by i California der innbyggerne ikke aner noe om at det lever mer enn rotter i avløpsrørene, i kloakken og inni fjellene. Men en dag snubler Jim over det som viser seg å være restene av et troll av det gode slaget, en trolljeger. Før han vet ordet av det, er han selv valgt ut til å være trolljeger, den første menneskelige av sorten. Med oppgaven følger en amulett med superkrefter, en rustning og et sylskarpt sverd samt en gjeng mistroiske troll som er avhengige av ham. Straks melder det seg en rekke dilemma. Hvem skal innvies i Jims hemmelighet? Hvordan skal han greie å forsvare troll og mennesker mot ondskapen som vil overta verden samtidig som han lever et vanlig ungdomsliv? Hvem skal han være mest lojal mot?
Ondskap eksisterer
I Trolljegerne finner vi høy kvalitet på animasjon og stemmer. Her er også karakterer som har mange lag, og som lever hele liv. De må forholde seg til konsekvensene av sine valg. Serien er ærlig på at det gode ikke alltid vinner, og inneholder enkelte skumle og triste scener. Jim og vennene vet at det onde ikke bare eksisterer i en parallell, underjordisk verden, det er virkelig også i det daglige. Jakt etter makt og ære er reelt overalt. Akkurat de samme egenskapene som vinner i store slag mot underjordiske vesener, må benyttes i kamp mot urettferdighet og egoisme. Å få tilgang til ekstraordinære hjelpemidler løser ikke alle deres problemer, det gir dem bare andre.
Høre til
Et stadig tilbakevendende tema gjennom episodene er verdien av fellesskap. Jim står i en kamp på liv og død. Uten sine venner Toby og Claire, samt trollene Blinky, Draal og AAAARGH!, hadde han fort vært fortapt. De har ulike evner som er nyttige, og nøler ikke med å bruke dem når noen er i fare. Det står i kontrast til skapningene fra underverdenen, som alltid er ute etter å mele sin egen kake og derfor aldri kan stole fullt på andre. Jim er ubøyelig lojal. Det koster på mange vis, det er fysisk utmattende og Jim må stadig vekte hva som skal veie tyngst: lojalitet til sin mor, som han ikke kan si noe til, eller til sin forpliktelse overfor trollene han skal forsvare.
Samtidig handler dette fokuset på fellesskap også om et behov for å høre til. Jims far har reist fra ham, hans mor er stadig opptatt på jobb. Claires foreldre er mest opptatt av fasade, og har aldri tid til henne. Toby bor med sin bestemor etter at begge foreldrene døde på tragisk vis. Fellesskapet med vennegjengen gir trygghet midt i det farefulle.
Åndelighet
Guillermo del Toro vokste opp som katolikk, men har tatt tydelig avstand fra enhver gudstro. Han bruker likevel mange elementer hentet fra religion i sine filmer og bøker. Det forklarer han med at mennesket behøver tanker om engler og demoner for å forstå verden. del Toro bruker derfor monster som metaforer for andre ting, for eksempel det vi er redde for. Dette finner vi også igjen i Trolljegerne. Her har del Toro blant annet samlet inspirasjon fra kjente myter, som den arthurianske legenden om trollmannen Merlin. Vi ser også enkelte elementer som minner om New Age i serien, som at de dødes sjel lever videre og følger med på hva som foregår og at materielle ting får overnaturlige egenskaper.
Fantasivesener og myter har flere ganger blitt brukt til å fortelle et kristent budskap, blant annet av C.S. Lewis. Det er en mild måte å håndtere det som er skummelt men sant på, både når det gjelder kjærlighet og ondskap. For tweens er dette særlig aktuelt, fordi man i den alderen begynner å begripe mer av hva verden består av, samtidig som det oppstår en ny distanse til de voksne rundt.
Verdiformidling
I Trolljegerne, som i flere andre serier for barn og tweens, er helten en vanlig person som oppdager sin indre superhelt. I våre liv har vi også vi ”troll” vi bør jakte, uten superkrefter. Så er det heller ikke superkreftene som er det avgjørende for Jim, men at han tar ansvar. Det samme gjelder for oss. Slik Josva i Bibelen fikk beskjed om å være modig og sterk, fordi Gud ville være med, skal også vi ta ansvar og gå på løftet.
Trolljegerne har ikke et kristent fremtidshåp, frelse er her å sikre en trygg verden her og nå. Men serien gir gode muligheter til å snakke om hva Bibelen sier om hva som er virkelig, om at det finnes ondskap både i synlig og usynlig form som vi må forholde oss til, og om hva frelse virkelig innebærer.
Først publisert i magasinet Fast Grunn