Sitat:
Dance for me, dance for me, dance for me oh-oh-oh
Tema: prestasjon, maske, underholdning, fellesskap, nåde
Bakgrunn
Dance Monkey har på kort tid blitt en megahit som kan høres overalt. Teksten er en real «øreorm» (en tekst som kryper inn og blir sittende), og er lett gjenkjennbar med den særegne stemmen til artisten Tones And I. Sangen har gått til topps i en rekke land, ikke minst i sitt hjemland Australia der den for tiden stadig setter nye rekorder.
Men det er overraskende kort tid siden Tones And I levde et helt annet liv, som slett ikke dreide seg om å løpe fra scene til scene i land etter land. Seneste i fjor var hun ansatt i en klesbutikk. Brått sa hun opp jobben for å leve som gatemusikant (eng. Busking), uten de store forutsetningene ut over den spesielle stemmen sin. Hun laget og lastet opp den første singelen Johnny Run Away på en musikkdelingstjeneste i mars 2019, og den ble hennes gjennombrudd. Men sang nummer to, Dance Monkey, er den som virkelig har gitt Tones And I et navn.
Hun har selv forklart til flere medier hva teksten handler om. Det ligger mer bak enn bare en oppfordring til å danse og ha det gøy. Tones And I beskriver i sangen hvordan det er å være avhengig av et publikum som gatemusikant. Folk lar seg begeistre og rive med på et øyeblikk, men det tar også bare et øyeblikk å miste interessen. Det er nemlig tilbud om bedre underholdning på alle kanter, i alle fall når man konstant går med en telefon i hånden. Det er bare å swipe videre til neste.
Dermed blir hver forestilling, hver sang avgjørende: klarer man å slå alternativene akkurat nå? Er jeg spennende nok? Og hvis man treffer en nerve, må man bare gjenta og gjenta samme ting om igjen og om igjen. Store deler av teksten er direkte sitater fra ting tilskuere har sagt til Tones And I på gaten.
Uttrykket Dance, Monkey, Dance er et slangord for å få noen til å gjøre et triks eller en dans, enten det er et menneske eller et dyr, og det er ment nedlatende. Det ironiske er at Dance Monkey slett ikke er artistens egen favoritt blant egne låter, men det er den hun nå må gjenta og gjenta og gjenta.
Forslag
Sitatet kan brukes til å snakke om hvordan vi ofte bygger en fasade. Vi viser frem det vi tror vil bli likt, eller det vi tenker er forventet av oss. Men dersom vi ikke viser hva som foregår i våre liv, vil vi en dag oppdage at ingen kjenner oss. Sterke, holdbare relasjoner kan ikke bygges på løgner og halvsannheter. Verden lengter etter det som er ekte, og som kristne har vi et kall til å leve i ærlighet og i et fellesskap som aksepterer.
Mange tenker – bevisst eller ubevisst – at livet handler om status. Hva synes andre om meg? Hvordan kan jeg fange andres interesse og holde på den, så de ikke velger meg bort når det kommer noe mer interessant og passende? Kanskje føler man seg som gatemusikeren, at man kan bli sveipet bort til fordel for andre hvis man ikke klarer å være morsom, vakker, smart, flink eller på andre vis markere seg? At det er bare å «danse, danse, danse», altså oppføre seg som forventet for å bli sett og elsket?
Til og med for kristne kan det være slik. I en menighet eller et fellesskap kan man kjenne på forventninger om å oppføre seg på en viss måte, og det kan være hardt å skille seg ut. Vi tilhører og tror på en Gud som seiret over døden, men opplever lite seier i eget liv. Det kan være utfordrende å være ærlig om.
Det engelske ordet for hykler, hypocrite, stammer fra det greske ordet hypokrites, som betyr skuespiller. I antikken holdt skuespillere masker foran ansiktet for å ikke avsløre hvem de var. De spilte ofte guder eller mytiske helter. En hykler er en som tar på seg et annet ansikt.
Jesus arresterte religiøse ledere for å dekke over hvem de egentlig var (Matt 23,1-7). De stolte på sin egen rettferdighet og rakket ned på andre. (Luk 18,9). De fremmet seg selv ved å få andre til å se dårlige ut. Men Gud er ikke interessert i at vi skal gjøre ting for å bli sett av andre (Matt 6,5). Han avslører oss.
Masker virker ikke når livet blir tøft. Bare når vi innrømmer at vi er ensomme, strever med vonde tanker eller tvil, med relasjoner eller skole, kan andre få se hvem vi virkelig er. Masker kan være som en tilflukt, noe vi gjemmer oss bak, noe vi forsøker å skjule våre svakheter og vår tilkortkommenhet bak. De kan også være en måte å håndtere frykt på, dersom vi har blitt såret koster det mer å vise hvordan vi har det på innsiden.
Teksten kan også brukes til å snakke om hvordan vi forventer å bli underholdt hele tiden. Bruker vi mennesker slik? Går vi fra dem når de ikke er interessante mer? Bruker vi Bibelen slik? Bruker vi det kristne fellesskapet slik? Hvis menigheten rundt hjørnet har bedre musikk eller en mer engasjerende leder, går vi fra det vi har?
Tones And I beskriver hvordan mennesker uttrykker sterke følelser for sangen de hører, men det stikker egentlig ikke så dypt. Det er ingen forpliktelse i følelsene, det er bare å jakte videre på neste rørende eller fengende melodi. Men hva formidles egentlig, og er det sannhet eller følelser vi lar oss styre av?
Musikkvideoen til sangen peker på en annen måte å tenke om livet: gjør som du selv vil, glem forventninger. Ikke vær så høytidelig. Men betyr «gjør som du selv vil» å ha det gøy på bekostning av andre? Se gjerne videoen nederst i saken.
Bibelvers
1 Sam 16,7 (Menneskene ser det ytre, Gud ser hjertet)
1 Krøn 28,9 (Gud dømmer ikke kynisk, han kjenner tankene våre)
Sak 8,16 (Snakk sant til hverandre)
Rom 5,6-8 (Jesus døde for oss akkurat slik vi er)
Rom 12,16 og 15,5 (Vi skal akseptere hverandre og holde sammen)
2 Kor 3,18 (Ekstrem makeover er Guds håndverk, ikke vårt)
Jak 5,16 (Vi kan være ærlige og be for hverandre)