Av Pablo Martinez
Pablo Martinez er psykiater og bibellærer. Han har vært leder av Spanish Evangelical Alliance, professor i pastoral psykologi ved Spanish Theological Seminary og har skrevet bøker som er utgitt på 14 språk.
Den som sitter i skjul hos Den høyeste
og finner nattely i skyggen av Den veldige,
han sier til Herren: «Min tilflukt og min borg,
min Gud som jeg setter min lit til!»
Salme 91, også kalt den «triumferende tillitshymnen», er en perle. Den har åndet oppmuntring og fred inn i millioner av troende midt i prøvelser.
I følge noen kommentatorer ble den skrevet midt i en pestepidemi (2 Sam 24,13). Omstendighetene var lignende dem vi opplever i dag. Budskapet er derfor svært relevant for vår situasjon akkurat nå.
Vi lever i dager med angst og usikkerhet. Hele verden er i frykt. Plutselig har vi blitt oppmerksomme på livets skjørhet. Hva vil skje i morgen?
Styrken som det moderne mennesket tenkte gjorde dem trygge har blitt snudd til svakhet, det er sprekker i steinen og vi føler oss sårbare. Mennesker leter etter et budskap om sinnsro og sjelefred. Hvor kan vi finne det?
Budskapet i Salme 91 blir oppsummert i en setning: Tillit triumferer over frykt. Salmisten gir tre nøkkelfraser som samler opp «reisen» fra angst og frykt til fast tillit:
«Min Gud»: Hva Gud er for meg
«Han berger deg»: Hva Gud gjør for meg
«Jeg setter min lit»: Mitt svar
1. «Min Gud»: Guds karakter
Salmen åpner med en blendende beskrivelse av Guds karakter. Hele fire ulike navn er nevnt i de to åpningsversene for å forklare hvem og hvordan Gud er. Hvilken formidabel inngangsport til tillit! I følge salmisten er Gud Den høyeste, Den veldige, Herren (Jahve) og den suverene Gud.
Å være oppmerksom på Guds storhet er grunnlaget for vår tillit. Vi kan omformulere et populært ordtak og si «Si meg hvordan din Gud er, og jeg vil fortelle deg hvordan din tillit er».
I en tid med frykt, er det første steget å løfte våre øyne til himmelen, se på Gud og betrakte hans storhet og suverenitet. Ved å gjøre det, erfarer salmisten at Gud er hans tilflukt, hans skygge, hans håp og hans borg. Dette portrettet av Gud i «fire dimensjoner» bringer frem en firedobbel velsignelse!
Å kjenne til hvordan Gud virkelig er, er startpunktet på reisen til tillit. Legg for øvrig merke til at salmisten refererer til Ham som min Gud. Det lille ordet «min» åpner et unikt perspektiv og endrer mange ting: salmistens Gud er en personlig, nær Gud, som griper inn i hans liv og bryr seg om hans frykt og behov.
Det er en av de mest utpregede særtrekkene ved den kristne tro: Gud er ikke bare den allmektige, universets skaper, men også den intime far, Abba («pappa») som elsker meg og beskytter meg (Gal 4,6).
Dette er vårt store privilegium: Gud tar hånd om oss, som en far gjør med sin sønn, fordi i Kristus er vi blitt Guds adoptivbarn. Salmisten beskrives sin erfaring med en nydelig metafor:
Under hans vinger kan du søke ly,
han dekker deg med sine fjær.
Hans trofasthet er skjold og vern. (v 4)
2. «Han berger deg»: Guds forsyn
Han berger deg fra fuglefangerens snare,
fra pest som legger øde.
Under hans vinger kan du søke ly,
han dekker deg med sine fjær.
Hans trofasthet er skjold og vern.
Du skal ikke frykte for redsler i natten,
for piler som flyr om dagen,
for pest som farer fram i mørket,
for plage som herjer ved middagstid.
Det skal ikke hende deg noe vondt,
ingen plage skal komme nær ditt telt.
Vi kommer til hjertet i salmen: Guds beskyttelse i praksis. Bevisstheten rundt Guds storhet må følges av bevisstheten om Guds forsyn.
Dette er et avgjørende nøkkelpunkt i troserfaringen. Det vil bli en uttømmelig kilde til fred og sjelero dersom vi forstår det riktig. Men dersom vi misforstår, vil det sannsynligvis enten lede oss til feil og ekstremisme eller vi vil bli frustrerte på Gud.
Djevelen forsøker å manipulere med salmen. Det er svært betydningsfullt at djevelen fristet Jesus (Matt 4,6; Luk 4) med et dobbelt sitat fra denne salmen:
For han skal gi englene sine befaling
om å bevare deg på alle dine veier.
De skal bære deg på hendene
så du ikke støter foten mot noen stein. (v 11-12)
Å misbruke løftene om guddommelig beskyttelse er en fristelse også i dag. Pass deg for superspiritualitet og supertro. Det kan være en måte å friste Gud på, slik som den kraftfulle reaksjonen fra Jesus til Satan lærer oss:
Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet:
Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.» (Matt 4,7).
Å stole på Gud fritar oss ikke fra å handle ansvarlig og klokt.
Når det er sagt, kan vi ikke minimere den mektige beskyttelsen fra Gud for dem som stoler på Ham:
«Jeg berger ham når han holder seg til meg,
jeg verner ham, for han kjenner mitt navn.
Når han kaller på meg, svarer jeg,
jeg er med ham i nøden,
jeg frir ham ut og gir ham ære.» (v 14-15)
En risikopolitikk? Nøkkelordet er «å berge». Hva betyr setningen «Jeg berger ham»? Det samme uttrykket er brukt i Josefs liv: «Gud berget ham ut av all nød» (Apg 7,10), og likevel måtte denne patriarken gå gjennom mange skyggedaler og dødsdaler.
Gud beskyttet ham ikke fra prøvelsen, men Han reddet ham fra den. Som Spurgeon sa: «Det er ikke mulig for den som er elsket av Gud å være fri fra alt det onde.» Tro garanterer ikke fravær av prøvelser, men den garanterer seier over prøvelser.
Apostelen Paulus utvikler denne ideen på en majestetisk måte i sin hymne i Romerne 8, 28-39: «Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.»
Så, tro på Kristus er ikke en vaksine mot alt ondt, men en garanti om total sikkerhet, en sikkerhet om at «er Gud for oss, hvem er da mot oss?» (Rom 8,31). Denne salmen er ikke et løfte om komplett immunitet, men en proklamasjon om full tillit.
Denne tilliten til Guds beskyttelse blir uttrykt på tre måter. I hver prøvelse:
- Gud vet
- Gud har kontroll
- Gud har omsorg
Ingenting skjer i livet til Guds barn uten hans viten og hans kontroll (1 Kor 10,13). Tilfeldigheter eksisterer ikke i en troendes liv. Det majestetiske forsynet av en personlig Gud – Abba – skinner lyst i de mørkeste øyeblikk:
Om tusen faller ved din side,
ti tusen ved din høyre hånd,
blir du ikke rammet. (Sal 91,7)
Ingenting vil skje med oss dersom Han ikke tillater det, slik som vi ser så levende i Jobs erfaring. Det mest bemerkelsesverdige er at dette løftet er bekreftet av Herren Jesus selv:
Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der. Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Så vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver. (Matt 10,29-31, Luk 12,6-7).
3. Mitt svar: «Jeg setter min lit til»
Etter å ha reflektert over Guds karakter – hva Han er for meg, og hans forsyn – hva Han gjør i mitt liv, utbryter salmisten fast: «Min Gud som jeg setter min lit til!»
Dette er en logisk sekvens. Tillit er svaret på bevis. Salmisten har kjent Gud personlig, intimt: «for han kjenner mitt navn» (v 14). Slik kjennskap fører til at han begynner å elske Ham:
«Han holder seg til meg» (v 14) (Eng: «He loves me», overs anm), og til en nær relasjon med ham.
Her er vi ved kjernen i den kristne tro: det er tilliten som springer ut av en kjærlighetsrelasjon, vissheten om at den jeg elsker ikke vil svikte meg fordi han er trofast.
Vårt liv er ikke prisgitt et virus, men ligger i Gud, den allmektiges hender. I dette ligger vissheten i vår tro og grunnlaget for vår tillit som overvinner all frykt.
Det finnes ikke plass for triumfalisme, men det finnes sannelig triumf. Det er triumfen som Jesus sikret oss ved sin seier over det onde og den onde på korset. Det er den samme Kristus som sa sine siste ord på jorden slik:
«Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt 28,20)
Artikkelen ble først publisert på Pablo Martinez´blogg, som du finner her.
Oversatt av Anne Solfrid Brennhovd, redaktør SnakkOmTro.