«Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik …» Slik sang mange av oss i julen, takknemlige for Eyvind Skeies nydelige tekst som gir hjelp til å se kjernen i julebudskapet. 

Det var ikke Guds fødsel vi feiret, men at Gud, som er fra evighet, ble menneske! «Men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik», sang vi videre. Hva slags rikdom, og hvordan skjedde det? Jo, «Fra krybben til korset gikk veien for deg, Slik åpnet du veien til himlen for meg». I Jesus kan vi si Abbafar til Gud – som skapte oss til fellesskap med seg. 

Evig far er da også ett av navnene som profeten Jesaja brukte om barnet som skulle fødes. Tenk at fars-forholdet mellom Gud og oss for evig er gitt i Jesus! Her sprenges alle forestillinger om selv den beste jordiske far. Her er Far alle tings opphav og kilde, beskytter og forsørger. Omsorgen og kjærligheten fra Gud, vår evige Far, er gitt i Jesus.  

En omsorg og kjærlighet vi alle har behov for. Ja, behovet for beskyttelse er det mest grunnleggende hos et barn. Sigmund Freud mente derfor at troen på Gud som Far er en vrangforestilling fra barndommen og derfor noe vi bør vokse av oss. 

Men en slik tro er en blind tro. Bibelen oppmuntrer oss derimot til å ha åpne øyne og se grunnene for troen på Gud som vår evige, gode Far. Denne trygge troen finner vi hos Jesus. 


Andakten er en del av en andaktsrekke publisert i avisen Fædrelandsvennen.


(Visited 79 times, 1 visits today)

Relaterte artikler