fastetiden

Faste fra hva?


Når vi hører ordet «faste», tenker vi oftest på avhold fra mat og annen drikke enn vann. Det å faste, kan ha helsemessige eller religiøse grunner, slik det er i vår kirkekalender disse ukene. 

Det er ingen påbud om faste i Det nye testamentet, men vi finner flere eksempler på at faste ble praktisert, også av Jesus. Helt fram til 1800-tallet fulgte mange kristne her i landet ulike fastetradisjoner de siste 40 dagene før påske. 

Hva så med oss – hvis vi tar på alvor at fasten først og fremst er en tid for mer stillhet og meditasjon, som personlig forberedelse til påskehøytiden? Blir det ikke da minst like viktig å faste fra Facebook som fra fine retter? En digital faste, altså, i møte med den digitale støyen rundt oss. 

Organisasjonen Tro & Medier har fra 2014 slått et slag for Skjermfri uke før påske. Altså; en kutter ut all skjermbruk som ikke er nødvendig for jobb eller skole. Det blir en slags «øyets faste», for å si det med Per Arne Dahl, som understreker at hvis ikke vi styrer sanseinntrykkene våre, så vil de lett styre oss. 

Hvordan fullføre løpet som kristen? Jo, ved å la øyet hvile på «han som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.»

Andakten er en del av en andaktsrekke knyttet til faste som også blir publisert i avisen Fædrelandsvennen.