På TikTok dukker det stadig opp nye trender, nye ideer til filmer som mange finner sin egen vri på. Akkurat nå er en av de mest populære å filme seg selv mens man spiller en ung versjon av nettopp seg selv, gjerne en tenåring. Denne unge utgaven stiller den voksne spørsmål om hvordan livet har gått. Giftet jeg meg med kjæresten min? Ble jeg frisk? Fikk jeg utdannelse? Hvor mange barn har jeg? Så kommer svarene fra nåtiden:

– Nei, det ble ikke oss, men jeg har fått en veldig god ektefelle. Det ble ikke den skolen jeg hadde tenkt, og jeg lette lenge etter hva jeg skulle bli, men alt ordnet seg. 

Veldig ofte viser oppsummeringen at livet har tatt mange svinger, mange uventede, noen smertefulle, og sjelden har man et liv som ligner visjonen 15-åringen hadde. Men i mange av filmene er trøsten at livet ble ok likevel. Flere svarer den unge «seg» at de ville levd det samme livet om igjen, selv om det har vært vanskeligheter, sorg og tap. Det er tross alt en del av hvem en er, er tanken. Men likevel er «møtet» med sin ungdom overraskede emosjonelt for mange.

Leger tiden alle sår?

Det er sjelden mye nytt under solen, og TikTok var ikke først med denne ideen. «Tilbake til fortiden» er et kjent tema i populærkulturen, men det TikTok tilbyr, er en plattform for vanlige mennesker med vanlige liv. Noe av det samme møter vi i den nye dokumentarserien Encore, som strømmes på Disney+. Skuespiller Kristen Bell har invitert en rekke gamle dramaklasser til å gjenskape musikaloppsetningen de var med på i skolealder. De kommer tilbake til scenen 15-20 år senere for å møte gamle klassekamerater og like gamle drømmer. Noen har fått oppfylt det de ønsket seg mest, andre kjenner at gamle lengsler har druknet i hverdagsliv. 

Å stå på scenen igjen viser seg å røre opp i mange følelser. For noen blir det en tur tilbake til svært vanskelige år, der skuespill var ankeret og pusterommet. For noen blir det et møte med lykkeligere tider, der optimismen dunket i toppen av skalaen. Men flere av deltakerne peker på at de har oppdaget at de ikke ønsket seg tilbake til tiden de før husket med varme, slik de lenge hadde trodd.

Encores første episode sier en person som husket ungdomstiden som en periode med mestring og gode følelser at «Det vanskeligste for meg har vært å akseptere noen av mine svakheter og såre punkter». Ungdommens sårbarhet var smertefull å gjenoppleve, og hun oppdaget at den fremdeles eksisterte i voksen alder. 

Lære av det som var

Også komiserien Familiesammenkomsten på Netflix bygger på samme lest, der et ektepar flytter tilbake til barndommens småby og tror at alt skal være som før – men både småbyen og de selv har forandret seg. Felles for alle disse historiene er at minnene er preget av glemselens filter. Mye ble annerledes enn man håpet, både på godt og vondt, og noen ting ble krevende fordi valgene en selv tok ikke var gode. Glede, anger, nostalgi, takknemlighet, sorg og skuffelse, mange sterke og dype følelser rører seg. En retrospektiv reise er ofte en miks av alle disse. 


Nostalgi er å forsøke å gjenoppleve det som har vært, slik deltakerne i Encore gjør. Men da er det ikke bare de gode øyeblikkene som følger med, det er hele pakken, slik de finner ut i Familiesammenkomsten. Nostalgi kan også fylle oss med takknemlighet og visdom. For den som aldri ser bakover, kan heller ikke ta lærdom av det som gikk bra og det som gikk skeis. Gud ba selv Israelsfolket om å huske og feire fortiden – for å minnes Hans trofasthet. 

Noen av valgene vi tok var ukloke, noen var direkte gale. I historiene vi møter i populærkulturen er det sjelden snakk om anger, oftere forklaringer som peker på at «jeg er jo bare slik» eller «jeg gjorde så godt jeg kunne». I Salme 51 husker kong David fortiden. Han  anerkjenner sitt ansvar og sine feil, og ber en drastisk bønn: «Skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd» (Sal 51,12). Midt i alt det som ikke ble som en trodde, på godt og vondt, så har Gud vært med. Og i stedet for det ofte destruktive «jeg er bare sånn», kan Gud gi nåde, oppreisning og en helt ny start. Gode nyheter både for 15-åringen og for den voksne! 



Opprinnelig publisert i spalten Perspektiv i avisen Dagen.

(Visited 31 times, 1 visits today)