«Sammen er vi mindre alene». Smaker du på denne filmtittelen, kjenner du både utfordrende ensomhet og givende fellesskap. Så er det da også hverdagsnære erfaringer, på godt og vondt. Ironisk nok er nemlig ensomhet et økende problem i vår kommunikasjonsrike tid, og lengselen etter nære fellesskap tilsvarende dyp.
Hva gjør dette med selvfølelse og opplevelse av verdi? Spørsmålet er stort og svarene mange. Men hva om vi går til kjernen av hva det vil si å være skapt i den treenige Guds bilde? Vi er skapt til relasjoner – med Gud og med hverandre.
Ikke rart, da, at mange forankrer mye av sin verdi i venne- og familierelasjoner og i sivil status – bevisst som ubevisst. At opplevelsen av hvem en er, blir høyst variabel. At lengselen fører en til andre kilder for bekreftelse.
Vi lever i en opplevelses-sentrert kultur, der den gode opplevelsen er synonym med lykken i livet. Behovene skal tilfredsstilles når – og slik – en selv vil, på alle områder, fra gourmetmåltid til sex. «Jeg nyter, altså er jeg». Opplevelsen gir ikke bare mening til hverdagen og livet, men blir meningen. Ikke rart, når gavene er løsrevet fra giveren, og skapningen fra Skaperen.
Men veien tilbake til fellesskapet med vår Skaper, den store Giveren, er åpen – ved troen på Jesus. Den veien er både troverdig og meningsfylt.
Andakten er en del av en andaktsrekke publisert i avisen Fædrelandsvennen, som tar utgangspunkt i de ulike blikkfang som tar vår oppmerksomhet.