Engelsk krim
Fader Brown etterforsker et mord på en lokal historiker og guide.

Mord og andre mysterier

– klassisk engelsk krim og kristen tro

Den sympatiske Fader Brown er igjen tilbake som amatørdetektiv på NRK1. TV-serien er inspirert av G.K. Chestertons sjarmerende fortellinger om den katolske pateren. Klassisk engelsk krim fascinerer fortsatt.

Helt siden tenårene har jeg vært fan av den klassiske engelske kriminallitteraturen. Det begynte med min fromme og kulturåpne morfar i Skåne, som åpnet dørene til Sherlock Holmes fascinerende verden. Det førte etter hvert til litterære møter også med Hercule Poirot og Miss Marple, Fader Brown og Lord Peter Wimsey. 

«Det er ingen ende på de bøker som skrives» skriver Forkynneren. Det er uten tvil sant om kriminallitteraturen som sjanger. Dermed finner vi også en meget stor spennvidde innenfor denne sjangeren når det gjelder litterær form og kvalitet, etiske verdier, samt forholdet til livssyn generelt og kristen tro spesielt. 

Den moderne detektivromanen fikk sitt store gjennombrudd med Sherlock Holmes. Forfatteren Arthur Conan Doyle la handlingen til samtidens London i 1880- og 1890-årene, med Holmes som «konsultativ detektiv» og med doktor Watson som beundrende medhjelper. Hovedpersonen er blitt vide berømt for sin skarpe logiske bevisførsel, sin bruk av tekniske beviser og sin dyktighet i å løse enhver gåte. Stadig nye film- og TV-versjoner med Sherlock Holmes illustrerer at vi stadig lar oss fascinere av den berømte mesterdetektiven.

Det er selvsagt mulig å lese slike kriminalhistorier uten å spørre om underliggende verdier og livssyn. Men da tar vi hverken forfatterne eller fortellingene på alvor. Går vi litt under overflaten, ser vi at de klassiske engelske kriminalhistoriene er preget av tydelige moralske verdier. Som lesere må vi i praksis forholde oss til rett og galt og til skyld og straff. Når det gjelder livssyn, finner vi spor i de opprinnelige Sherlock Holmes-historiene både av Doyles katolske tro og av hans tiltrekning til det okkulte.

Innenfor klassisk britisk krim på 1900-tallet skiller Agatha Christie seg ut som den udiskutable eneren. Også her møter vi et moralsk univers som til stor del er preget av tradisjonelle kristne verdier. Til forskjell fra mye annen kriminallitteratur, finner vi også en rekke positive henvisninger til kristen tro innvevd i fortellingene om Miss Marple og Hercule Poirot. Det er for øvrig også verd å merke seg at David Suchet, som spiller Poirot, åpent har fortalt om sin kristne omvendelse.

Mellomkrigstiden har blitt omtalt som gullalderen i engelsk kriminallitteratur. På tross av dette, er det –foruten Agatha Christie – kun to krimforfattere fra denne perioden som fortsatt er i salg. Den ene av disse er G. K. Chesterton, en ufattelig produktiv kristen forfatter og en av sin tids mest markante kulturpersonligheter. Chestertons kriminalnoveller om Fader Brown var faktisk på høyde med Sherlock Holmes i popularitet. På norsk er novellesamlingen Den uskyldige Fader Brown tilgjengelig.

Den katolske pateren er på mange måter en sjelden mesterdetektiv. Han er ikke bare nysgjerrig og intelligent, men også distré, sjarmerende, omsorgsfull og humoristisk. Men Fader Browns særpreg som detektiv stikker enda dypere. Det er nemlig paterens teologiske og personlige innsikt i menneskets falne natur som gjør det mulig for ham å løse kriminalgåtene. Slik som i denne dialogen fra novellen The Hammer of God: «‘Hvordan vet du alt dette? Er du en demon?’, ropte han. ‘Jeg er et menneske’, svarte Fader Brown alvorlig. ‘Og derfor kjenner jeg demonene i hjertet mitt.’»

Den litterære verden som vi møter i novellene om Fader Brown er altså ikke et sekulært univers, men derimot dypt preget av Chestertons kristne livssyn. Dette ser vi også i Fader Browns ydmyke holdning til sine medmennesker, også til de som er blitt lovbrytere og kjeltringer. Videre gir vår helt i en rekke av historiene uttrykk for at det ikke er noen motsetning mellom kristen tro og fornuft, eller mellom kristen tro og vitenskap. Tvert imot er det gode grunner for å tro på en usynlig verden og på Gud. Slik som i dette utsagnet i novellen The Resurrection of Father Brown:

“‘Det er naturlig å tro på å det overnaturlige. Det føles aldri naturlig å kun akseptere naturlige ting.’”

Den andre krimforfatteren fra den engelske gullalderen som fortsatt er i salg er Dorothy L. Sayers. Hun skapte den elegante og intelligente amatørdetektiven Lord Peter Wimsey, som ikke er så kjent for norske lesere og TV-seere som de andre detektivene vi har nevnt. På norsk er imidlertid romanen The Nine Tailors tilgjengelig, med den klingende tittelen Dødsklokkene– variasjoner ringt over et gammelt tema i to korte anslag og to hele ringinger: kriminalroman. Sayers tilhørte sirkelen rundt C.S. Lewis og ble en meget anerkjent forfatter, både til berømte skuespill om Jesus og apologetisk litteratur. 

Til forskjell fra Fader Brown er Lord Peter Wimsey ikke bekjennende kristen, men åpen skeptiker og tilnærmet sekulærhumanist. Bøkene som helhet er imidlertid preget at et kristent livssyn. Ikke minst kommer det til uttrykk gjennom troen på at det finnes en dypere, underliggende orden i tilværelsen. I Sayers øvrige bøker ser vi at dette er forankret i Gud selv. 

Klassisk engelsk krim fortsetter å fascinere. En av de mest kreative gjenskapningene er svenske Per Ewerts bestselgende roman Sherlock: Fallet med den tomma graven. Her møter vi Sherlock Holmes og doktor Watson, som løser mysteriet med Jesu oppstandelse i dagens England. Den store påskegåten er historiens største og dypeste mysterium.