ARTIKKEL: Er kristen tro en positiv eller negativ faktor i samfunnet? Fremstående ateister mener religion er en «ondskapens kraft». William Wilberforce er et eksempel på det motsatte. Hva gjør egentlig kristen tro med menneskers sosiale engasjement? Dette er noe av det vi ser på i denne artikkelen.
Fremstående ateister, fra Richard Dawkins til Sam Harris, har skapt bølger ved å angripe religion som en ondskapens kraft. For eksempel mener den bestselgende fantasy-forfatteren Philip Pullman (forfatter av Det gylne kompasset som ble filmatisert i 2007) at kristendom er en dårlig idé fordi den har fått dårlige følger. I boken Devout Sceptics skriver han: «En stor del av det den kristne kirken har gjort har vært intolerant, ondskapsfullt og fanatisk. Hvor du enn retter blikket ser du intoleranse, ondskap, fanatisme og trangsynthet. Det er et stygt, stygt syn.»
Hos Pullman høres et ekko fra filosofen Bertrand Russell, som sa at religion var «en kilde til uendelig fortvilelse for menneskeslekten». Russell er også kjent for å ha sagt at religion har gitt menneskeheten kun to fordeler: egyptiske prester som nedskrev solformørkelser og kirken som fastsatte kalenderen.
Det synes som om det er lett for folk å fokusere på de negative tingene kristne har gjort (dårlige nyheter gir bedre overskrifter), men det finnes gode nyhetshistorier der ute. Visste ikke Russell at allmenn utdannelse, sykehus, barnehjem og eksperimentell vitenskap alle var produkter av kristne som satte troen ut i livet?
Sosialt bidrag
I boken Is Religion Dangerous? fremhever Oxford-filosofen Keith Ward den type sosiale bidrag fra kristendom som Pullman og Russell ignorerer: «En spørreundersøkelse i 1984 i Amerika rapporterte at 46 prosent av engasjerte troende deltok i frivillig arbeid, mens 22 prosent av de uten religiøs tilknytning gjorde det samme. Den generelle effekten av religiøs tro er både økt deltakelse i veldedig arbeid og økte gaver til veldedige organisasjoner.»
En nyere Communicate Research-undersøkelse blant voksne briter viser at 53 prosent var enige i at religion er «en positiv kraft i samfunnet», sammenlignet med 39 prosent som var uenige. Seks av ti var enige i at kristendom har en viktig rolle i det offentlige liv.
Religion bør dømmes like lite ut fra sine verste eksempler som politikk, vitenskap eller filosofi. Fra antikkens Hellas vet vi at den svært innflytelsesrike filosofen Aristoteles var av den mening at noen mennesker av natur er slaver, mens andre av natur er herrer. Et slikt syn står i skarp kontrast til den bibelske framstillingen av hele menneskeheten som skapt «i Guds bilde» (1 Mos 1,27). Hvem ville likevel gå til angrep på filosofien som fag på grunnlag av at noen filosofer fremmer idéer som er til skade for folk?
Motgiften til dårlig filosofi er god filosofi, ikke utryddelse av filosofien. Som William Wilberforce (1759-1833) sa: «Akkurat som vi ikke ville forkaste frihet fordi folk misbruker den, eller patriotisme, eller mot, eller forstand, tale og hukommelse – selv om de alle blir misbrukt – like lite bør vi eliminere ekte religion fordi egoister har fordervet den.»
Motivert av tro
Wilberforce er et førsteklasses eksempel på en mann som ble motivert av sin tro på Kristus til å endre verden til det bedre. Selv om slavehandel ble avskaffet ved lov av det britiske parlamentet i 1807, ble ikke den faktiske «Slavery Abolition Act» vedtatt før i 1833, tre dager før Wilbeforces død. Men det at slaveriet har blitt avskaffet ved lov, betyr dessverre ikke at slaveriet har blitt avskaffet i praksis. Mer enn 1,2 millioner barn er i dag fanget i menneskehandel.
Wilberforce og hans kamp mot slaveriet er tema for filmen Amazing Grace, produsert av Walden Media, det samme produksjonsselskapet som sto bak filmatiseringen av C.S.Lewis boken Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet i 2005. Andre filmer tar også for seg temaet slaveri, inkludert Oscar-nominerte Blood Diamond. Selvfølgelig, som C.S.Lewis sa, er det viktig å la folk få vite at vi er kristne ikke bare fordi vi tror kristendom er godt for oss, men fordi vi tror det er sant.
Jesus sa at «sannheten skal gjøre dere fri» (Joh 8,32), og kunngjorde fra Jesaja at han hadde kommet for «å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren» (Luk 4,18-19). Selv om det er mer enn 300 år siden britene avskaffet slaveriet i 1807, er det fortsatt høyst aktuelt å reflektere over sannheten bak Wilberforces kamp for å sette fangene fri: Jesus.
Av: Peter Williams
Oversettelse og bearbeiding: Ingebjørg Hitland