Den første sesongen i den lavmælte og saktegående Netflixserien «The Crown» viser den dramatiske tiden da kong Georg døde og Elisabeth måtte overta tronen alt som 25-åring. Plutselig måtte den unge moren forholde seg til hele verden, og verden måtte forholde seg til henne på en ny måte. Hennes mann, som hun hadde lovet å elske, ære og adlyde, måtte bøye seg for henne. Serien viser en dronning og hennes mann som gladelig hadde byttet bort palass og tjenere, overdådighet og glamour for privatliv og handlefrihet. De hadde forventet et lengre liv i tronens skygge, men fikk brått et stort ansvar lagt på seg.
Dronning Elisabeth måtte spørre sin bestemor, som hadde vært i hennes posisjon. Hvorfor ledet hennes vei til dette – et liv som dreide seg om å oppfylle alle andres behov og ingen spurte etter hennes? Svaret kom med fynd: ”Fordi monarkiet er Guds hellige oppdrag”.
John Maxwell ser i boken «On This Holy Night» for seg hvordan vise menn som har vært lenge på reise etter en stjerne reagerer når de opplever at virkeligheten ikke stemmer overens med forventningene. De må ha forventet et slott, en konge og et hoff siden de stanset hos Herodes, men reisen endte hos en fattig, liten familie. Lite var slik de hadde forespeilet seg.
Det hender at vi har forventninger til livet som ikke blir oppfylt, slik som dronningen. Utdannelsen gav ikke den forventede jobben. Ulykken endret helsen. Relasjonen vi trodde skulle vare evig ble ødelagt. Jobbmuligheten forsvant. Pensjonisttiden man ventet på ble ensom og ensformig. Maxwell forteller selv om alle gangene han hadde store forventninger til pastorgjerningen, men endte med å ta feil. Han kaller det «å følge en stjerne og ende i en stall». De vise menn fant det de lette etter, men i en annen innpakning enn antatt.
Tre valg
Maxwell påpeker at de vise menn tok viktige valg da de oppdaget at de var på feil kurs: For det første lette de etter Gud midt i stallen. Gud kom ikke slik de hadde sett for seg, men de gjenkjente en konge i det lille barnet. Det var ikke et barn svøpt i silke i et palass, det var skitt, lukt og grove arbeidshender. De visste at Gud ikke er avhengig av omgivelsene: «Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede» (Matt 2,9). Kan vi se Gud i omstendighetene vi står i?
De holdt ikke tilbake sine gaver da de kom til stallen. De kunne saktens lurt på hva en enkel familie skulle med slike råflotte eiendeler, tvilt på om de kjente verdien, men de gav det beste. Når vi møter på skuffelse og nederlag, når vi opplever at vi befinner oss i krevende situasjoner er det lett å holde tilbake, lett å bli selvrettferdig og tvile på at andre ser verdien av min innsats. Gir jeg mitt beste i de omstendighetene jeg er i?
For det tredje endret de vise menn retning. De trodde de visste veien, men de var villige til å ta konsekvensene av at stjernen ledet dem i en annen retning. De forstod nemlig at denne stjernen førte dem til Gud. Vil jeg endre retning på mitt liv hvis Gud sier at jeg er på feil vei?
I «The Crown» får vi en presentasjon av en dronning som tok de samme tre valg som de vise menn. Hun lette etter Gud i sin situasjon og orienterte sitt liv etter vissheten om at Gud kalte henne i hennes omgivelser. Det er relativt uvanlig at kommersielle TV-serier inkluderer slike elementer, men dronningens rolle, hennes mandat som kirkens overhode og kongefamiliens syn på embetet er viktig for å forstå hennes motiver.
Uten anerkjennelse
Dronningen er fast bestemt på å gjøre jobben ordentlig. Noe av det beste ved denne velproduserte serien er hvordan vi gjennom små detaljer ser hva dette koster henne. Elisabeth er en kvinne av få ord, og det lett å tro at hun er steinhard og upåvirkelig. Men hun setter alt inn på å gi sitt beste, til tross for at det slett ikke er en takknemlig jobb. Til og med hennes egen mann mangler forståelse for hennes ansvar. Palasset ble hennes stall – det var der hun ble ledet og hun lette etter Gud. Vi kan lære av hvordan hun håndterte sitt kall i det livet gav henne.
Artikkelen ble først publisert i spalten Kulturnotat i avisen Dagen.