INTERVJU: For 50 år siden var det utenkelig å snakke om Gud innenfor analytisk filosofi. Nå er kristen filosofi like stuerent som andre alternativer, mener filosof Ralph Henk Vaags. Hva har skjedd?
Gud er tilbake på pulten til akademiske tenkere. I samme tidsrom som samfunnet har opplevd en jevn sekulariseringsprosess, har det skjedd en motsatt vending i filosofiens verden. Flere av nåtidens mest innflytelsesrike filosofer arbeider spesifikt med kristen filosofi, noe som ville vært akademisk selvmord for 50 år siden. Hva har skjedd?
– Det skjedde et skille på slutten av 60-tallet. Deretter har antall kristne filosofer økt. Det er ikke så kjent her i Skandinavia ennå, men det kommer. Først i dag ser jeg at det er større åpenhet for det, sier Ralph Henk Vaags ved Universitetet i Agder.
Gjennom hele historien har spørsmålet om Gud vært gjenstand for filosofisk tenking, men på 1920-tallet ble Gud henvist til den blinde troens rom.
– Naturalistisk filosofi fikk stor gjennomslagskraft og logiske positivister hadde sin storhetstid. Programmet deres innebar for mange også en krass religionskritikk. De mente det var uinteressant og meningsløst å snakke om Gud. Dette fortsatte fram til slutten av 50-tallet. Da skjønte mange at programmet ikke holdt. Naturalistisk filosofi har fortsatt stor innflytelse, selv om den ikke kan kalles ”logisk positivisme”. Naturalistisk filosofi har utviklet seg, men avvisningen av Gud er like klar, sier Henk Vaags.
Kristen filosofi i ateismens høyborg
På slutten av 60-tallet skjedde en uventet vending hos noen få filosofer. På denne tiden tenkte mange at troen på Gud ville dø ut. Noen teologer hadde til og med forsøkte å konstruere en teologi uten Gud – «Gud er død-teologien». Det var noe av et sjokk da Alvin Plantinga i 1967 publiserte boken «God and Other Minds». Her argumenterte han for at troen på Guds eksistens er rasjonell.
– Plantinga var – og er fortsatt – en analytisk orientert filosofi. Det var nettopp innenfor analytisk filosofi at Gud var forvist. Boken skapte en sjokkartet reaksjon i fagmiljøet. Plantinga argumenterte svært godt og på samme måte som ateister og naturalister. Det var umulig å neglisjere ham. Slik ble Plantinga en stjerne i filosofien og har vært det siden, forteller Ralph Henk Vaags.
Plantingas bok var starten på en renessanse for kristen filosofi i vår egen tid. I ettertid har Alvin Plantinga blant annet gitt respons på det logiske problemet med det onde og Guds eksistens, og vist at det ondes problem ikke gjør det logisk umulig å tro på Gud.
– Plantingas filosofi har gitt andre filosofer både mot og inspirasjon til å stå frem som kristne og videreutvikle en kristen filosofi for vår egen tid. I dag har vi flere anerkjente kristne filosofer, blant andre William Lane Craig og Richard Swinburne, i tillegg til Plantinga selv, sier Ralph.
Like stuerent som annen filosofi
De siste 10 årene har Ralph Henk Vaags vært ansatt ved Universitetet i Agder, og tidligere har han jobbet ved Universitetet i Oslo. Selv om kristen filosofi er mer anerkjent enn før, har dette likevel gått upåaktet hen for mange i Norge.
– Jeg forsøker å være så åpen som mulig med studentene mine. Når jeg forteller at jeg står for en kristen filosofi, blir de alltid overrasket. Negative reaksjoner kommer av og til fra militante ateister som har forlest seg på Richard Dawkins eller fra kristne som tror at kristen tro og fornuftig tenkning er – og skal være – en motsetning. Slike reaksjoner bunner i en uvitenhet om hva kristen filosofi er. De tror kristendom er fornuftstridig og/eller hører middelalderen til. Slike fordommer forandrer seg gjerne når de ser at kristen filosofi forholder seg til de samme reglene og metodene som all annen filosofi, forteller Ralph.
Han påpeker at all filosofi forutsetter et livssyn, enten det er naturalisme eller kristendom.
– Kristen filosofi er like stueren som naturalistisk filosofi. Det dreier seg om to ulike og konkurrerende livssyn, og enhver filosofi forutsetter et livssyn. Det kristne livssyn ser ut til være godt egnet som et utgangspunkt for å skape en filosofi – en kristen filosofi. Det er det som tidligere sjokkerte en del filosofer. En kristen filosofi kan skapes, og det er snakk om god filosofi, sier Ralph.
Utfordrer naturalismens forutsetninger
Han forklarer skepsisen til kristen filosofi i Norge med at norsk filosofi lenge har blitt drevet ut ifra naturalistiske forutsetninger. Naturalismen, altså troen på at bare naturen eksisterer, gjør at mange lukker døren når Gud blir nevnt.
– Her har mange bare godtatt et dogme på forhånd som sier at alt annet er feil. Men hvorfor skal det være slik? Begrunnelsene for å godta de naturalistiske forutsetningene er ganske svake og en kristen kan med god grunn velge andre. Deretter kan vi se hva som skjer når vi utvikler en filosofi. Det som generelt har skjedd er at vi har fått en renessanse for kristen filosofi, samt at kristen filosofi har fremstått som et sterkt og konkurrerende alternativ på det akademiske markedet. At enkelte filosofer har problemer med å se det, får vi bare ha tålmodighet med, sier Ralph Henk Vaags.
– Hva skal til for at dette forandrer seg?
– Jeg tror vi må gjøre jobben vår og ta tiden til hjelp. Ting er i endring hele tiden. Kristne filosofer må vise at de har noe å komme med. Naturalismen har problemer med mange av de store filosofiske spørsmålene. Hva kan en naturalist fortelle om livets mening? Svært lite. Hva kan man si om menneskeverdet? Om moralske fakta? Hvor kommer universet fra? På mange spørsmål som er eksistensielt viktige for oss kan ikke naturalister gi gode svar, iallfall ikke noe man kan satse livet og døden på, sier Ralph Henk Vaags.