ANDAKT: Universet er noe sløs. Dette budskapet blir formidlet til oss av noen av de mer frittalende ateistene i den offentlige debatten.
For tiden viser NRK en meget interessant serie som heter «Gud og vitenskapen». Omtrent midt i første episode falt noen kommentarer som fanget min oppmerksomhet. Det er to av dem som kritiserer tanken om en skaper som har ordet:
«Hvorfor skulle en guddom lage et univers som er 13,7 milliarder lysår i radius, der nesten ingenting av det er brukelig til noe? Det er bare bortkastet masse. Hvorfor vil en guddom gjøre det?» (Michael Schermer, Sceptics Society).
«Gud og vitenskapen»
«Det (universet) er det mest sløsende, mest smertefullt sløsende, systemet en på noen måte kan forestille seg. Ikke noe sted i kaoset finnes det noe som tilsier at mennesket er midtpunktet.» (Sam Harris, forfatter).
Jeg synes spørsmålet til Michael Schermer er godt. Hvorfor i all verden må universet være så stort. Hvorfor kunne ikke Gud nøyd seg med solsystemet og de cirka 7000 stjernene som er synlige dersom vi ser på himmelen uten andre hjelpemidler enn øynene våre?
«Hvorfor skulle en guddom lage et univers som er 13,7 milliarder lysår i radius?»
Bibelen gir oss et svar i Salme 19:2: «Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort.» Hvem er den største forkynneren i universet – sånn rent fysisk? Jo, det er universet selv.
Vi bor i Melkeveien. Det er en galakse. I Melkeveien finnes milliarder av stjerner. Hvis vi teller én stjerne i sekundet, vil det ta 2500 år å telle alle. Likevel leser vi i Jes 40:25-26 at Gud navngir dem alle. «Han som teller stjerners hær, fører dem ut og kaller dem alle ved navn.»
Antakeligvis finnes det like mange galakser som det finnes stjerner i Melkeveien. Kanskje flere, kanskje færre. Forskerne kan bare gjette.
Én av stjernene i Melkeveien er altså solen og rundt solen kretser åtte planeter. Solsystemet er enormt. Romfartøyet Voyager 2 brukte 12 år på reisen fra jorden til Neptun, den ytterste planeten. Likevel, hvis vi lar en ti-kroning representere solsystemet, er hele Melkeveien på størrelse med Nord-Amerika i forhold.
Solen er bare en liten del av dette solsystemet. Likevel går det 960 000 jordkloder i solen. Om vi lar en golfball representere jorden, trenger vi en ball som er ca. 4,5 meter i diameter for å representere solen.
Universet i all sin uendelighet vitner om Gud og hans storhet. Derfor er utsagnet fra Sam Harris noe av det riktigste han noensinne har sagt. Ikke noe sted i universet finnes det noe som tilsier at mennesket er i sentrum. Det er Gud som er i sentrum. Det er han som skal lovprises.
«Det er Gud som er i sentrum. Det er han som skal lovprises.»
Davids undring i Salme 8 blir også vår undring: “Hva er da et menneske at du husker på det, et menneskebarn at du tar deg av det” (Sal 8:5). Og likevel gjør han nettopp det. Han husker oss og tar seg av oss.
Av: Knut Kåre Kirkholm. Andakten ble først publisert (08.01.14) på Fjellhaug Internasjonale Høgskole (FIH) sin blogg. Gjengitt med tillatelse.
