I Independence Day: Resurgence må menneskeheten nok en gang kjempe mot trusler fra det ytre rom. Men hvordan vil gudstroen klare seg hvis man finner liv på andre planeter?
Det er 20 år siden Will Smith slo knockout på aliens som truet jorden med total utslettelse. Nå er oppfølgeren klar for å ta kinosalene med storm. I Independence Day: Resurgence får de paranoide rett i dommedagsprofetiene sine: De samme utenomjordiske vesenene returnerer. Hva har forandret seg siden sist? For det første har de tatt med bedre våpen og et større romskip. Dessuten er helten fra forrige film, spilt av Will Smith, død. Menneskeheten utfordres til kamp for tilværelsen mot en krigsmaskin som får jordens forsvarsverk til å se ut som forsvarsløse matrester i en reklame for oppvasktabletter.
Dommedag for Gud selv?
Vi har blitt godt vant med å se romvesen invadere jorden i filmer og serier. Også i vitenskap er spørsmålet om liv på andre planeter høyaktuelt. Store ressurser blir brukt på å finkjemme verdensrommet med teleskop og sonder, samt lytte etter radiosignaler fra levende vesener. Foreløpig uten å finne liv. Likevel har nye oppdagelser gjort spørsmålet aktuelt: I fjor oppdaget NASA planeten Kepler 452b. Den er nærmest identisk med jorden. Er dette et skritt nærmere å finne liv i universet?
Denne oppdagelsen er dårlig nytt for Gud, mente blant annet Jeff Schweitzer, som har doktorgrad i marinebiologi og bakgrunn som rådgiver for det hvite hus. I en bloggpost hos The Huffington Post skriver han at liv på andre planeter gir kristendommen store problemer på følgende punkter: 1) Bibelen nevner ikke skapelse av liv på andre planeter enn jorden. 2) Det kristne livssynet hevder at jorden er sentrum for universet. Hvordan kan man tro dette hvis universet yrer av liv?
Vil en oppdagelse av utenomjordisk liv være dommedag for den rasjonelle gudstro?
Gammelt nytt
En god begynnelse kan være å lese denne bloggposten av Bjørn Are Davidsen. Her viser han at kristne slett ikke trenger ny teologi for å få plass til utenomjordiske vesener. De bør heller lese gammel teologi. Da vil man oppdage at Schweitzers slutning fra Bibelens skapelsesberetning er helt uberettiget. Siden middelalderen har kristne teologer stadig funnet rom for at Gud kan ha skapt liv andre steder.
Kan man forvente at Bibelens skapelsesberetning skal liste opp alt Gud har skapt? Selvfølgelig ikke. Gir det mening at det eksisterer livsformer som ikke er nevnt i Bibelen? Absolutt.
C.S Lewis og romvesener
Deretter kan man lytte til C.S Lewis. Han vokste opp med sci-fi-romanene til H.G Wells og Jules Verne, og ble svært opptatt av spørsmålet om liv på andre planeter. Hvis universet er bebodd av andre rasjonelle vesener enn menneskene, hvordan kan man tro at Gud er spesielt opptatt av vår lille planet? Dette tar Lewis opp i boken Mirakler.
«Kristendommen innebærer ikke en forestilling om at alt ble til for menneskets skyld. Derimot innebærer den en overbevisning om at Gud elsker menneskene og at han ble menneske og døde for vår skyld.» (C.S Lewis, Mirakler, 1947)
Et rustent maskineri trenger mer olje enn andre. At Gud vier menneskeheten så stor oppmerksomhet handler ikke nødvendigvis om favorisering. Det understreker bare at vi har et problem som trenger en løsning. Hva om andre vesener ikke har det samme problemet?
«Universet kan være fullt av lykkelige vesener som ikke har hatt behov for noen forløsning. Det kan være fullt av vesener som er blitt forløst på måter som har vært tilpasset deres virkelighet. Det kan være fullt av vesener som har blitt forløst på nøyaktig samme måte vi». (C.S Lewis, Mirakler, 1947)
Argumenter som går begge veier
Ironien i å bruke ideen om liv på fremmede planeter som et argument mot Guds eksistens, er at ateister også har argumentert for det stikk motsatte: Hvis Guds varemerke er selve livet, hvorfor liv så sjelden vare i universet?
«Dersom universet yrer av annet liv enn oss, sier man, blir det latterlig å tro at Gud skulle bry seg så mye om menneskeheten at han ville stige ned fra himmelen og bli menneske for å frelse oss. Hvis jorden på den annen side er unik på den måten at det bare er her det finnes organisk liv, da må det antas å være bevist at livet bare er et tilfeldig biprodukt i universet, noe som igjen motbeviser religionen vår. Vi behandler altså Gud på samme måte som en politimann behandler en mistenkt: Alt han sier vil bli brukt som bevis mot ham.» (C.S Lewis, Religion og Romfart, 1958)
Kanskje liv i andre deler av universet hadde styrket Guds sak i stedet for å svekke den?
Hvordan hadde vi behandlet dem?
I Independence Day: Resurgence blir jorden truet av en ondskapsfull, utenomjordisk makt som vil utvide sitt imperium. C.S Lewis var mer bekymret for «hva vi vil gjøre med dem» enn hva «de vil gjøre med oss».
«Jeg frykter de praktiske, og ikke de teoretiske problemene som vil oppstå hvis vi noen gang møter rasjonelle skapninger som ikke er menneskelige. Mot dem vil vi, hvis vi er i stand til det, begå alle de ugjerningene vi allerede har begått mot andre som udiskutabelt er mennesker, men som skiller seg fra oss i ansiktstrekk og hudfarge» (C.S Lewis, Religion og Romfart, 1958).
