Lars Dahle er førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og daglig leder for Damaris Norge.

 

Uten boktrykkerkunsten – ingen reformasjon! Spissformulert, men sant, ifølge både kirkehistorikere, idéhistorikere og mediehistorikere. Reformasjonen og boktrykkerkunsten var uløselig knyttet sammen, noe som gir grunn til refleksjon i dette jubileumsåret.

 

Martin Luther er omtalt som den første ledende «publisher» som virket i opposisjon til den katolske kirken. Det var reformasjonshistorikeren Thomas Kaufmann som uttrykte seg slik, da han ble utnevnt til æresdoktor på Menighetsfakultetet i Oslo i januar i år.

Aller viktigst var nok Luthers banebrytende oversettelse av Bibelen til tysk. Slik ble Bibelen tilgjengelig for folk flest, noe som var nært knyttet til Luthers vektlegging av «det allmenne prestedømmet». Gjennom Skriften alene lærer vi om troen aleneKristus alene. Ved troen på Kristus, har alle kristne lik adgang til nåden alene. Alle Kristus-troende skal også utrustes til likeverdige kall, – til å leve til Guds ære alene og til tjeneste for vår neste.

 

Varemerket Luther

Sentrale bøker, hefter og traktater med Martin Luther som forfatter ble publisert på rekke og rad i Wittenberg – og i stadig nye opplag. Reformasjons- og mediehistorikeren Andrew Pettegree beskriver dette dynamiske og innflytelsesrike forfatterskapet som «varemerket Luther – eller Brand Luther for å bruke det engelske uttrykket som også er tittelen på Pettegrees fascinerende bok.

Fra et mediehistorisk perspektiv kan vi si at Luthers gjenoppdagelse av evangeliet fikk en svært stor utbredelse takket være hans bevisste bruk av boktrykkerkunsten. Andrew Pettegree understreker at det her var et samspill mellom en rekke faktorer som bidra til det store gjennombruddet for reformasjon. For det første skapte Luther en ny teologisk sjanger, – som var lettfattelig, engasjerende og kort. For det andre skrev Luther på tysk, med en mye bredere lesekrets som målgruppe enn det som var vanlig. For det tredje engasjerte Luther seg personlig i etableringen, driften og videreutviklingen av trykkerier i Wittenberg. For det fjerde var presentasjonsspråket i trykksakene viktig for Luther, med nyskapende layout preget av kreativ billedbruk.

Dermed bidro Luthers omfattende publiseringsvirksomhet på denne måten direkte og indirekte til en betydelig raskere vekst i og spredning av både trykkerier og trykksaker. Selv om trykkekunsten var etablert seksti år tidligere gjennom Gutenbergs oppfinnelse, hadde det nemlig vist seg å være vanskelig å etablere lønnsomme trykkerier med tilstrekkelig etterspørsel. Reformatoren Martin Luther fikk dermed en sentral mediehistorisk rolle.

 

Offensiv kommunikasjonsstrategi

Luthers bevisste og kreative bruk av boktrykkerkunsten var i realiteten en sentral og integrert del av en offensiv og bred kommunikasjonsstrategi, for å bruke en aktuell terminologi fra vår egen medietid.

Brand Luther kom ut i 2015. Ti år tidligere publiserte samme forfatter en analyse av reformasjonens kommunikasjonstenkning (Reformation and the Culture of Persuasion). Pettegree understreker her at det var et vesentlig samspill mellom reformatorenes aktive bruk av det trykte ord og deres like offensive bruk av andre, mer tradisjonelle former og kanaler for kommunikasjon. Dette samspillet bidro vesentlig til reformasjonens raske utbredelse og brede mottakelse.

Reformatorenes muntlige forkynnelse spilte en avgjørende rolle, noe som ikke minst var tilfelle med Luther som innflytelsesrik predikant i en årrekke i Wittenberg. Videre sto de mange sangene og salmene som ble forfattet av Luther og de andre reformatorene sentralt i identitetsbyggingen i den nye bevegelsen. En rekke av disse salmene har hatt en bred virkningshistorie helt frem til vår tid. Mange skuespill ble også skrevet for å fortelle om og fremme reformasjonens og reformatorenes sak. Den allsidige bruken av billedkunst i reformasjonen må også nevnes, enten kunstnernes intensjon var meditasjon, forkynnelse, historiefortelling eller polemikk.

Direkte og indirekte støttet altså disse ulike kommunikasjonsformene opp om spredningen av det trykte ord, både når det gjaldt bøker, hefter og pamfletter. Sistnevnte kategori – pamflettene – spilte for øvrig en sentral rolle i reformasjonen, ikke minst for Luther og hans medarbeidere.

 

Den første medierevolusjonen

Luther utnyttet altså boktrykkerkunsten til fulle i sitt virke. Hans offensive holdning til denne første store medierevolusjonen bør utfordre kirke, misjon og enkeltkristne i vår mediesituasjon, 500 år senere.

Det er samtidig mye inspirasjon å hente hos andre forgjengere i den reformatoriske tradisjonen. Spredningen av Bibelen i stadig nye oversettelser, samt utbredelsen av teologisk og oppbyggelig litteratur, taler for seg selv. I norsk sammenheng går det en tydelig linje fra Luthers offensive bruk av boktrykkerkunsten – via Hans Nielsen Hauges omfattende forfatterskap – til fremveksten av de mange «leserne» i indremisjonsbevegelsen. Tilsvarende fokus på det trykte ord ser vi også hos den kjente svenske vekkelseslederen Carl Olof Rosenius, som i en årrekke ga ut bladet Pietisten i et større opplag enn den populære dagsavisen Aftonbladet.

 

Den andre medierevolusjonen

Det trykte ord har fortsatt å spille en sentral rolle i formidling av kristen tro frem til vår egen tid, med et mangfold av forfattere, forlag, bøker, blad og lesere. Men hva så med den andre store medierevolusjonen fra slutten av 1800-tallet og fremover, der telegraf, telefon og fotografi gradvis banet vei for radio, film og fjernsyn?

I Luthers ånd, har en allsidig bruk av disse mediene stått sentralt i den globale evangelikale misjonsbevegelse, som da også er preget av arven fra reformasjonen. Her finner vi markante radiomisjonsaktører som «Stemmen fra Andes» fra 1931 (tidligere HCJB, nå Reach Beyond) og Trans World Radio (TWR) fra 1952, med nasjonale partnere verden over. I norsk sammenheng var IBRA Media og Norea Mediemisjon (tidligere Norea Radio) pionerer fra 1950-tallet av. Til dette globale bildet hører også SAT-7, som siden 1996 har vært en sentral evangelisk tv-organisasjon i Midtøsten med en rekke samarbeidspartnere også i Norge.

I norsk sammenheng vokste kristen lokalradio og lokalfjernsyn frem fra ca. 1980. Fortsatt lever et betydelig mangfold av kristne lokalradioer. Med utgangspunkt i strategisk samarbeid mellom flere lokalradioer, ble Radio 3,16 lansert i april i år som en ny, kristen, riksdekkende og reklamefinansiert radiokanal som vil dekke ca. 70 % av landets befolkning. Den evangeliske entreprenørskapsarven innenfor mediefeltet har også vist seg i betydelige TV-satsinger, ikke minst representert ved TV Inters produksjoner med TV-pastor Egil Svartdal for TV2.

 

Den tredje medierevolusjonen

Mediesituasjonen har som kjent endret seg radikalt de siste to tiårene både på sendersiden og mottakersiden. Dette er primært en følge av innføringen av digital teknologi. Via denne tredje medierevolusjonen har vi fått uante muligheter til formidling av Skriftens budskap som helhet, med nådens evangelium i sentrum. Med internett- og mobilteknologi som plattformer, og med sosiale medier som Facebook, Youtube, Twitter og Instagram som verktøy, er det åpnet for en radikal demokratisering av mediene. Enhver mediebruker er her også en potensiell medieprodusent. Dette betyr at enhver menighet, enhver kristen organisasjon og enhver kristen kan bli medieaktør, med aktiv og kreativ bruk av hjemmesider, podkasting og sosiale medier. Her kan Reasonable Faith – med den ledende evangelikale apologeten Bill Craig – tjene som illustrerende og inspirerende globalt eksempel.

I denne radikalt nye mediesituasjonen trenger vi inspirasjonen fra Luther både som evangelisk reformator og som offensiv «publisher». For det første har også vi behov for å fokusere på det bibelske evangeliet om Kristus alene. For det andre trenger vi å mobilisere hele «det allmenne prestedømmet» som Kristus-vitner i vår nye mediehverdag. For det tredje må vi sammen lære oss å utnytte de mange nye og kreative mulighetene som den tredje medierevolusjonen gir oss. Tenk om reformasjonsjubileet kunne inspirere oss til frimodig, allsidig og kreativ medieengasjement i Luthers ånd!

 

Artikkelen ble først publisert i magasinet Fast Grunn

 

Relaterte artikler