– For Gud elsker alle og vil gjenforene alle med seg selv, sier forfatteren av suksessboken The Shack, som nå har blitt film.  

I 2007 gav forfatteren William P.Young opp å få kontrakt med en forlegger etter 27 avvisninger, og besluttet å gi ut boken sin på eget forlag. Den var skrevet i en periode der han hadde mistet hus og penger og strevde for å forsørge familien sin. Uten penger til julegaver, ville han gi barna sine en historie. Det ble starten på et salgseventyr man sjelden har sett maken til. The Shack, eller Skuret på norsk, har solgt i over 20 millioner eksemplarer over hele verden og har vært på New York Times´ bestselgerliste i 137 uker.

Hvor er Gud når vi møter lidelse? Det er Youngs store spørsmål. Store deler av handlingen dreier seg om samtalene hovedpersonen Mack har med den treenige Gud, representert ved en varmhjertet, mørkhudet kvinne kalt ”Papa”, en snekker fra Midtøsten som Jesus og en ung, asiatisk kvinne som Den hellige ånd. Hennes navn er Sarayu, som betyr ”vind”. Etter å ha strevd i årevis med sorg, skyld og sinne mot seg selv og mot Gud etter at hans lille datter ble drept, blir Mack blir bedt om å reise til skuret hvor bevisene for mordet ble funnet. Her blir han møtt av disse tre, og tilbringer en helg med dem. Mack forlater skuret som en forandret mann. Akkurat slik som mange forteller at de føler seg etter å ha lest boken.

”Stay out of the Shack”, skrev Chuck Colson, kjent evangelikal leder i 2008. Andre stemmer meldte seg på, og pekte på grunnleggende utfordringer ved boken og ved at så mange kristne omfavnet boken relativt ukritisk. For det første reagerte man på at Gud Fader ble fremstilt som en koselig matrone som gir deg klem og konstant har tårer i øynene. Dette var et pedagogisk virkemiddel fra Young, som selv ble påført mye lidelse av menn. Han greide ikke å forholde seg til Gud som en god far, og speilet dette i Mack. Men hovedårsaken til kontroversene er ikke nødvendigvis at Gud Fader er en kvinne, men at Gud her ikke er hellig, verd å ære og frykte.

Historien har også blitt kritisert for å redusere treenigheten, for å løfte erfaringer med Gud over Guds ord, og for å devaluere hva korset betyr for evangeliet.

Men den største utfordringen er hvordan Young presenterer en treenighet som er opptatt av å vise at Gud liker alle mennesker, og at alle derfor kommer til å møtes i himmelen – uavhengig av om de trodde på Gud mens de var i live. Jesusfiguren har ingen interesse av at mennesker skal bli frelst, for det blir de uansett til slutt. Det eneste menneskene går glipp av, en er relasjon til Gud på jorden. Nåden handler om at Gud liker og aksepterer deg slik du er og vil ha fellesskap med deg.

 

Se gjerne andre artikler og samtaleguide om Skuret på SnakkOmTro.no

 

Young har nylig gitt ut boken Ten lies we believe about God, der han er klokkeklar på at alle mennesker vil en dag bli forsont med Gud. Young omtaler seg selv som en ”håpefull universalist”. Han anerkjenner at Bibelen snakker om dom, men håper at selv i dommen vil Guds kjærlighet til slutt bringe den dømte synderen til å elske Jesus. For Young er utgangspunktet at Jesus døde for alle syndere, ikke bare for noen utvalgte. Problemet er at han hopper bukk over at mennesket er gitt et valg i forhold til om vi vil ta i mot dette offeret.

Universalisme er ikke nytt i historien. Mennesker ønsker seg en lykkelig slutt. Det er avgjørende at vi tenker riktig om Guds vesen når vi møter slike teorier. Er Jesus den han sier han er, den eneste veien til Gud? Hva med at ”hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt”?

Det er interessant å se på hvorfor så mange kristne blir så engasjert av denne historien. Filmversjonen taler kanskje enda sterkere til hjertet enn boken. Flere fans hevder at kritikere er mer opptatt av religion enn av relasjon. De tar det personlig når teologien utfordres. Enkelte sier at det ikke er så nøye, det er jo bare en historie. Men når man lager en allegori med et bilde av Gud, er det faktisk nøye hva dette bildet sier om hvem Gud er, nettopp fordi historien er så sterk vil den forme det vi tenker er sant og rett.

Det er ingen tvil om at The Shack har åpnet mange menneskers hjerter for Guds kjærlighet, en Gud som de gjerne tidligere så på som utelukkende streng og dømmende. Lesere forteller sterke historier om lidelse, og hvordan historien har åpnet øyne for at Gud alltid var med. Den problematiske teologien i The Shack henger sammen med enkelte svært verdifulle aspekter ved responsen på lidelsens problem. Selv om Gud tillater lidelse, og gjenoppreiser mennesker som lider, betyr det ikke at han er ansvarlig for lidelsen. Vi kan bli trøstet og leget ved at Jesus lider med oss og for oss, og en dag vil Han løfte bort all lidelse.

 

Artikkelen har også vært publisert i magasinet Fast Grunn juni 2017

 

 

 

 

 

Relaterte artikler