Sitat:

Fly som ein fugl

Lag deg ein veg

Så du kan komme heim til meg

Du kan gå mange mil

Men kor høyrer du til

 

 

Tema: Fellesskap, familie, tilhørighet, lengsel, ensomhet, savn, Guds ledelse

Bakgrunn:

NRKs storsatsing med julekalenderen Snøfall forteller om ni år gamle Selma som bor hos den strenge nabodamen Ruth. Det skulle hun egentlig bare gjøre midlertidig etter at foreldrene døde da Selma var tre år, og nå lengter hun etter en ordentlig familie. Hun sender til og med et brev til en julenisse hun ikke tror på, der det eneste hun ber om er et sted å høre til. Historien om Selma er en sår fortelling om en liten jente som verken har foreldre eller et fosterhjem – hun har bare Ruth som gjør så godt hun kan. Det er bare det at Ruth ikke kan så godt, for hun har også en historie som er fylt av savn og lengsel. Regissør og med-forfatter Synne Teksum beskriver hvordan Selmas verden mistet alle farger da foreldrene døde. Hverdagen er grå og regntung. Men Snøfall, den parallelle verdenen hun oppdager, er full av liv og farger, boller og kakao.

Mens Selma venter på en fosterfamilie, trøster Selma seg med hunden Kasper. På Narniainspirert vis finner hun veien til Snøfall, en verden der det eksisterer magi og nisser, og der hun oppdager at hun er en del av et fellesskap. Men hva med Ruth?

Tittelsangen er sunget av Eva Weel Skram, som sammen med sin mann også har laget melodien. Teksten er skrevet av Synne Teksum.

 

Forslag:

(NB: Snøfall er en serie for barn. Den har også vist seg å møte en del unge tenåringer. Forslagene her er hjelp til ulike innfallsvinkler til temaer som kan passe aldersgruppen, men språkbruk og ramme må selvsagt tilpasses.)

«Selmas sang» sier at man må lage seg en vei ut av det grå og vanskelige. Det er et kjent tema fra populærkulturen: ensomme barn som har mistet en eller begge foreldre og som har det vanskelig og lengter etter endring. Ofte er det et tema som brukes for å gi plass i historien til å frigjøre barn fra voksne som ville handlet annerledes, samtidig som barn uten voksne vekker medlidenhet.

«Lag deg en veg så du kan komme heim til meg», synger Eva. Selma oppdager en vei, det samme gjør Lucy i Narnia, Tom Sawyer, Harry Potter, Sophie i Roald Dahls SVK. Alle har til felles at de må våge å ta et steg ut i det ukjente, og de får bruk for kvalitetene de har i sin person. Jesus snakker også om å gå på en vei, men han sier at han selv er Veien. Det kan være skummelt å forsøke hans vei, å tro på ham innebærer å gi fra seg kontroll og å våge seg ut i ukjent landskap. Det innebærer også å bruke de kvaliteter, de gaver vi har fått til å tjene Ham og andre. Jesus ber oss om å lære av barns tillit, utforskertrang og vågemot, de som setter seg på hans fang uten reservasjoner.

Målet vårt er å komme hjem til Gud. Han har skapt oss fordi han ønsker å være sammen med oss, og han vil at vi frivillig skal velge å komme tilbake til Ham. Dette er en lengsel Gud har lagt ned i alle mennesker, og denne lengselen kan ikke stilles ved å jakte på opplevelser. «Du kan gå mange mil, men kor høyrer du til», spør tittelsangen. Som Selma kan det være lengselen etter å høre til som driver oss, som Harry Potter kan det være lengselen etter å slippe unna det som er tungt å bære, som Narnias Lucy kan det være en genuin nysgjerrighet og undring over det spennende livet som venter. Først ønsker Gud at vi skal være med Ham mens vi lever her på jord, og så tilbyr Han oss et evig fellesskap der våre lengsler for alltid skal være tilfredsstilt.

Alle Bibelens slektstavler viser oss at det gjennom historien har vært viktig å vise hvor man hører til. Juleevangeliet begynner ikke med ”Det skjedde i de dager”, det begynner med en lang liste med navn som viser hvor Jesus hører hjemme i historien. Rekken av navn er ikke en liste over seierherrer, her er  kvinner og menn, jøder og hedninger, konger og prostituerte. Til og med slektstavlene drypper av Guds nåde, skriver pastor Timothy Keller. Derfor skriver Selma til en julenisse hun ikke tror på for å spørre etter sin sammenheng. Det er altså ikke mengde tro som gjør at hun får svar, det er at hun spør. Derfor kan vi be til en Gud vi ikke alltid er overbevist om at finnes – og han vil høre.

Når Ruth får beskjed om at Selma har fått en fosterfamilie, oppdager hun at Selma betyr mye for henne. Familie behøver ikke bare være den biologiske. Den kan være ødelagt på ulike vis. Men familie kan være dem du holder nær, dem du har tillit til og er glad i. Den kan være utvidet, og den kan ha plass til flere enn du kanskje tenkte. En utvidet familie kan for eksempel være andre som tror på Jesus, som vi kan kalle brødre og søstre – fordi vi har samme Far.

«Inni deg brenn det ei stjerne så sterk og så klar, i lyset fra den skal du finne tilbake til det som var», heter det i «Selmas sang». Bibelen kan fortelle oss at vi alltid vil lengte tilbake til vår Far. Det betyr ikke at vi skal lytte til «magefølelsen» eller hva som frister mest, følelser er en flyktig lyskilde. Som Gud flyttet en hel stjerne for å lede vismennene, ikke bare til riktig by, men til riktig hus, vil Han lede oss gjennom det som er vanskelig, mørkt og uklart. Det Gud laget for oss, ble ødelagt – men Han vil at alt skal bli gjenopprettet en gang, «tilbake til det som var».

 

Bibelvers:

1 Mos 28,20-22 (Om Jakob som vil hjem til sin fars hus og ønsker Guds ledelse)
4 Mos 1,2 (Herren ber Moses om å telle slekter og familier)
Matt 1,1-17 (Jesu ættetavle)
Matt 2,9-10 (Om hvordan stjernen ledet vismennene)
Joh 14,6 (Jeg er veien, sannheten og livet)
Ef 2,19 (Dere er Guds familie)

 

PowerPoint

Snøfall

Klikk på bildet for å laste ned PowerPoint med illustrasjoner Foto: ©NRK

 

 

 

 

Relaterte artikler