AKTUALISERING: Et sitat fra «Jurassic World» kan brukes til å snakke om menneskets plass i universet og naturen. 

 

Sitat: «War is a part of nature»

 

Tema: naturalisme, krig, etikk, ondskap, genetikk

Bakgrunn

Jurassic World (2015) markerer fjerde film i den enormt populære Jurassic Park-franschisen. Eventyr-seriens første film, Jurassic Park (1993), ble et fenomen da den kom for over tjue år siden og er fremdeles en av filmindustriens mest innbringende filmer. Etter to middels gode forsøk med å videreføre suksessen (The Lost World: Jurassic Park (1997) og Jurassic Park III (2001)), har legendariske Steven Spielberg (produksjonsleder) fått med seg regissør Colin Trevorrow (Safety Not Guaranteed, 2012) på laget, for å børste støv av fryktinngytende T-Rex og flere gamle og nye dinosaur-bekjentskap.

 

På den vakre øya Isla Nublar har forretningsmannen Simon Masrani (Irrfan Khan) bygget fornøyelsesparken Jurassic World. Hit kommer turister i hopetall for å se og oppleve verdens eneste samling gjenlevende dinosaurer på nært hold. Parkens daglige leder Claire Dearing (Bryce Dallas Howard) sørger for å holde parken nyskapende, blant annet gjennom stadig å introdusere nye, større og råere dinosaurer. Dette er gen-modifiserte og -manipulerte dinosaurer født i laboratorier, som parkens nyeste hovedattraksjon Indominus Rex, en hybrid-dinosaur av T-Rex og flere andre skremmende ingredienser. Men den menneskeskapte, høyteknologiske parken blir selv offer for sin tukling med «millioner av år med evolusjon», når Indominus Rex rømmer og «bare forsøker å finne sin plass i næringskjeden». «Naturen» slår tilbake og vakre og idylliske Isla Nublar forvandles til et voldsinferno, hvor det er den sterkestes rett som gjelder – drep eller bli drept.

 

Forslag

En av Masranis ansatte, hærføreren Hoskins (Vincent D’Onofrio), hevder at «war is a part of nature». Sitatet kan brukes til å samtale om retten til liv, om den sterkestes rett og om menneskets syndefall som gjør at vi ikke går av veien for å tråkke på andre for å heve oss selv. På den ene siden har kanskje Hoskins rett i at hver dag er en kamp, og det er hardt arbeid for å forholde oss til vilkårene livet gir oss. I en fallen verden vil mennesker sette seg selv først og øverst. Hvis vi likevel ikke er mer enn dyr, hvis vi også består utelukkende av gener og kjemiske reaksjoner, da vil vi også leve som dyr som ikke tar etiske vurderinger før vi tar et valg. I tillegg opplever mange at krig er den del av naturen, fordi de må kjempe mot sykdommer og smerte.

 

På den andre siden ser vi at mennesker også er i stand til å ta uselviske valg. Hvorfor gjør de det, og hvorfor gjør ikke alle det, også i pressede situasjoner når man hadde tjent mer på å redde seg, sitt og sine? Kan det ha en sammenheng med at Bibelen beskriver oss som satt over dyrene, som handler ut fra sine umiddelbare instinkter?

 

I 4. Mos 10,9 gir Gud klare instruksjoner: Når Israelsfolket forsvarer seg mot en fiendes angrep, skal de blåse lange støt i trompetene slik at Gud husker på dem og berger dem fra fiendene. I Norge i dag kan også vi som tror på Gud rope på ham, slik at han kan være med oss når vi opplever at vi står i en form for krig og blir angrepet.

 

Bibelvers

1 Mos 1,27-28 (mennesket skapt i Guds bilde)

Sal 46,10 (Herren gjør slutt på krig over hele jorden)

Fork 3,8 (en tid for: å hate, elske, krig og fred)

Mark 13,7 (krig som et endetidstegn)

Fil 1, 27-30 (Kristne kjemper en annen form for «krig»)

Relaterte artikler