Håper du har en god start på uka, og ikke en blåmandag i betydningen «en slitsom dag». Dette er da også langt fra den opprinnelige betydningen ordet har i kristen tradisjon. Det er nemlig blåmandag for alle i dag, på mandagen i uka når fasten begynner. Og denne dagen gir grunn for å løfte blikket i forventning og forberedelse!
Én forklaring på blåmandag har å gjøre med prisen på den liturgiske fargen fiolett i middelalderen. Blåfargen var billigere, så mange kirker brukte heller et blått klede da alteret i dag skulle tildekkes som et tegn på at fasten nærmet seg.
For mange nordmenn er det fastelavnsriset som er tegnet på hvilken tid vi går i møte. Velsmakende fastelavnsboller er like tydelige pekere, og for de yngste er det karneval som gjelder. Men hvordan forholder vi oss til den dypere betydningen av fastelavn?
I eldre kristen tradisjon betyr fastelavn «kvelden før fasten», selv om «kvelden» strakk seg over både fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag, før askeonsdag innledet selve fasten. Gårsdagens mettende fastelavnsboller har en linje til tidligere tiders feite middagsretter på det som også ble kalt fleskesøndagen.
Men hvor i våre liv finner vi en linje til poenget med fasten, nemlig det å rette oppmerksomheten mot Gud og Jesu lidelsesvei til Jerusalem? Den liturgiske fargen fiolett symboliserer nettopp forberedelse, oppgjør og sorg. Lar vi dette utfordre oss?
«Se, vi går opp til Jerusalem i hellige fastetider,
Og ser hvordan Jesus, Guds egen Sønn i stedet for syndere lider.»
Andakten er en del av en andaktsrekke knyttet til faste som også blir publisert i avisen Fædrelandsvennen.