Vi trenger et ærlig blikk på det gode og onde i kristendommens historie. Det får vi i den siste boken fra John Dickson, som er hovedtaler på årets Veritaskonferanse.
Den australske historikeren, filmskaperen og podkastverten gir verdifulle perspektiver i Bøller og helgener: Et ærlig blikk på det gode og onde i kristendommens historie (2024). Dickson forskjønner ikke historien, men er selvransakende og reflekterende.
Gjennom historien er det dessverre mange eksempler på kristne som bøller. Dette inkluderer korstog, hekseprosesser, religionskriger, diskriminering og generell intoleranse. Fra vår egen tid kan de siste tiårs mange kirkelige skandaler nevnes, med dokumenterte overgrep som ofte er dekket over av kirken. Alt dette minner oss om Mahatma Gandhis tankevekkende utsagn «Var det bare ikke for de kristne, hadde jeg vært en kristen».
Går vi til populærkulturen, møter vi ofte negative beskrivelser av kristne. Ferske unntak er den aktuelle storfilmen Quislings siste dager (2024) og realityserien Farmen (TV2). Filmen gir et positivt og troverdig bilde av presten som ble Quislings sjelesørger, mens realityserien både i denne og tidligere sesonger har inkludert flere tydelige kristne med sympatisk fremtoning.
Et typisk eksempel på en negativ fremstilling av kristne er derimot den kjente filmen Agora (2009), som omhandler det brutale drapet på den lærde matematikeren Hypatia i Aleksandria i år 415. Filmen er basert på faktiske hendelser, men fremstiller dette som en integrert del av en større historie, nemlig kirkens påståtte undertrykkelse av kvinner og av lærdom.
I møte med utfordringene som disse, er Dicksons ferske bok en viktig ressurs. Forfatterens hovedgrep er å se Jesu undervisning som den kristne troens opprinnelige, vakre melodi. Når kirken trofast følger denne melodien, ser vi godhet og noe tiltrekkende. Men over alt hvor kirken tydelig avviker fra melodien fra Jesus, resulterer dette i ondskap og noe frastøtende. Boken er altså ikke noe forsøk på å renvaske kirken. Tvert imot møter vi her utfordringen om å følge Jesu melodi enda tettere i våre egne liv.
Bøller og helgener er bygget opp med flere korte kapitler som tar opp ulike episoder i kirkens historie. Vi møter mange mørke hendelser som ikke skal underkjennes, men forsøkes å bli forstått. Vi blir også kjent med mange lyspunkter i historien, slik som den lærde Lactantius (d. 320) som argumenterte for religionsfrihet ut fra at tvang er uforenlig med sann religion. Siden bokens første utgave kom i 2021, er det også lagt til to kapitler om kristningen av vikingene, noe som jo er særlig aktuelt i en nordisk kontekst.
Boken avslører en rekke myter om kirken og kristen tro. Ja, det var kristne som drepte den lærde matematikeren Hypatia. Men dette var ikke et uttrykk for undertrykkelse av kvinner eller fiendtlighet mot lærdom, slik filmen Agorafremstiller det. Derimot var det en konflikt med en lokal biskop som gikk fullstendig overstyr. Drapet opprørte mange kristne både i Alexandria og ellers, og mange av Hypatias elever var kristne.
Bøller og helgener er viktig av flere grunner. For det første trenger vi å kjenne vår historie, ut fra en ærlig grunnholdning. For det andre er det viktig å lære av historien for ikke selv å gjenta feilene. For det tredje er denne boken en unik hjelp for kristne i samtaler med andre, som familie, venner, kollegaer og naboer.
Dessverre er det ikke bare i populærkulturen at vi finner mytene om kristendommens negative sider. Også i norske lærebøker blir fakta ofte blandet med et større og negativt mytebilde. Derfor er arbeidet med myteknusing gjennom fagsjekk.no svært viktig
John Dickson er hovedtaler på årets Veritaskonferanse 19. oktober. Med 1000-årsjubileet for kristenretten på Moster som bakteppe, setter konferansen søkelys på flere sentrale og utfordrende spørsmål: Ville Norge vært bedre uten kristendommen? Hva med kirkens mørke kapitler? Hva er egentlig den kristne arven – og klarer vi oss uansett godt uten denne arven?
Som enkeltpersoner, kirke og samfunn står vi i dag foran viktige veivalg. Hva gjør vi med vårt lands kristne arv? Hvordan forvalter vi arven fra kristenretten, reformasjonen og Hans Nielsen Hauge? Her trengs ærlighet, selvransakelse og frimodighet.
Er vi en hindring for at folk i dag skal kunne komme til tro på Jesus, eller trekker vi folk til ham? Det avhenger av om vi virkelig spiller den ekte melodien fra Jesus.
Bjørn Hinderaker
Høgskolelektor ved NLA Høgskolen og medarbeider i Damaris Norge
Artikkelen stod på trykk i avisen Dagen 19.10.2024. Publieres her med velvillig tillatelse.