Den nye filmen om Crawley-familien og tjenerskapet er en feel good-opplevelse for fans verden over. Men hvorfor er fortellingene om Downton Abbey så populære?
Med Downton Abbey – en ny æra er livet i det fascinerende herskapshuset tilbake i populærkulturens rampelys. En filminnspilling skal redde det kostbare vedlikeholdet av godset. Samtidig utforsker familien hvorfor enkegrevinnen Violet har arvet en luksusvilla i Sør-Frankrike.
Den britiske dramaserien (2010-2015) om den aristokratiske Crawley-familien og dens tjenere ble en global suksess. Handlingen utspiller seg i en brytningstid i det britiske samfunnet, fra de siste par årene før første verdenskrig og frem til midten av 1920-tallet. Som spin-off av TV-serien har vi så fått to kinofilmer, Downton Abbey (2019) og årets film, der handlingen føres frem til slutten av 1920-tallet.
Varmhjertet
Selv om Downton Abbey – en ny æra kan minne mer om en «Downton seriespesial» enn en dramafilm, er dette et velspilt og tiltrekkende periodedrama. I bonusmaterialet fra produksjonsselskapet lanseres filmen som en feel good-historie «som vi alle trenger etter to år med pandemi».
Manusforfatter Julian Fellowes gir oss da også et varmhjertet gjensyn med de kjente karakterene «upstairs» og «downstairs», der samholdet fremstår minst like sterkt som før. Samtidig blir vi introdusert for noen nye karakterer både under filminnspillingen på godset og besøket på Rivieraen.
Også denne gangen står kvinnene sentralt i fortellingen. Vi ser likheter på tvers av generasjonene når Lady Mary utviser samme integritet som sin bestemor i å avvise en utenomekteskapelig affære. Samtidig knyttes de to sammen som «leading ladies» på godset i hver sin epoke. Lady Mary får en overraskende rolle under filminnspillingen, etter at den assisterende kokka Daisy hadde fått en like overraskende rolle som terapeut i møte med filmstjernen og divaen Myrna Dalgliesh.
Mer om Downton Abbey
Det moderne
Downton Abbey – en ny æra speiler den sosiale og kulturelle spenningen mellom det tradisjonelle og det moderne i mellomkrigstiden. Med filmteamet har det moderne samfunnet ankommet Downton, konstaterer grevinnen. Den engelske overklasseetiketten, representert ved jarlen og hans eks-butler Carson, får et ublidt møte med Hollywoods glamour og bohemkultur. Hollywoods krevende overgang fra stumfilm til lydfilm i denne tidsfasen skildres med glimt i øyet.
Reisen til Rivieraen illustrerer at den engelske overklassen på denne tiden begynte med årlige ferieopphold i varmere strøk. Tidstypiske ferieklær for bading, tennis og fest er selvsagt inkludert i skildringen. Festmusikken er representert ved et jazzband med en afroamerikansk kvinnelig solist.
Historieformidler
Faghistorikere som Jane Mattison Ekstam understreker at historiske dramaer som TV-serier og filmer er blitt de nye formidlerne av historisk kunnskap til folk flest. Gjennom Downton Abbey får vi innsikt i sosiale og kulturelle forhold i perioden 1910-30 i engelsk historie.
Ekstam gir videre flere grunner til hvorfor TV-serien Downton Abbey ble så populær: Det er klar sammenheng mellom den historiske settingen og karakterene, serien møter den globale interessen for engelske slott og herskapshus, serien er tilgjengelig på tvers av generasjonene, fokuset er likt fordelt mellom Crawley-familien «upstairs» og tjenerne «downstairs», mange historiske detaljer er nøyaktig gjengitt og viktige ytre faktorer som eksempelvis første verdenskrig får sentrale roller som katalysatorer for sosial og kulturell endring.
Sistnevnte ser vi en parallell til i den ferske filmen via nye teknologier, musikkformer og levevaner som introduseres og etableres i overgangen til den moderne æra.
Verdiformidler
Regissør Simon Curtis understreket ved filmlanseringen at Fellowes skriver sine Downton Abbey-manus ut fra en dyp empati: «Han gir mange av karakterene innholdsrike livsreiser og tegner alle med varme, som enkeltpersoner. Dette trengs virkelig i vår tid.» Denne dype respekten for enkeltmenneskers livsvei og livsvalg merkes tydelig i serien og filmene. Selv fremhever Fellowes at det aller meste i karakterenes liv både «upstairs» og «downstairs» er gjenkjennelig for oss, tross at livet på godset kan virke fremmed.
Nettopp her, i fortellingens nære og troverdige skildringer, ligger nok mye av grunnen til populariteten. Fellowes lar oss møte karakterenes lengsler og drømmer, gleder og bekymringer, kjærlighet og sorg, på tvers av stand og stilling.
Det er altså mye å bekrefte i Downton Abbey – en ny æra. Men, som Erlend Loe påpeker i Aftenposten, «er tjenerskapets servile omfavnelse av herskapet problematisk.» Videre er det tankevekkende at pekere til Gud og kristen tro er nesten fraværende i en historisk setting der mange hadde en religiøs ramme om hverdagen. Når Downton Abbey speiler historien, skjer det i stor grad med vår tids sekulære briller.