”Utvald i Kristus, kjøpt fri ved hans blod. Lovsongen tonar i sjela mi no. Tenk at han elskar meg slik som eg er. Jesus er grunnen til gleda mi her.” (Halldis Reigstad)
Sangteksten slår umiddelbart an tonen fra Efeserbrevet 1. Ja, hele brevet har en grunntone av oppmuntring. Fokus er rettet mot at alle løfter er oppfylt i Kristus. Der er sannheten og håpet å finne – nå, og for all fremtid!
Kan vi tenke oss noen sterkere oppmuntring til disse første kristne i nåværende Tyrkia – eller til oss i dag? Storbyen Efesus hadde et rikholdig livssynsmarked, med Artemis-templet i front. Det strålte i skjønnhet og rikdom som ett av verdens syv underverk. Men tross hyllingsropet ”Stor er efesergudinnen Artemis”, var ikke sannheten og håpet å finne hverken i Artemis eller i andre guddommer i Efesus. Like lite gjelder det de mange alternativene på dagens livssynstorg.
Kapitlet lodder dybdene i den rikdommen efeserne eier i troen på Jesus, i barnekåret hos Gud. Dette er en virkelig – men usynlig – rikdom, i sterk motsetning til Artemis’ synlige – men uvirkelige – rikdom. Men en dag skal hele Guds rikdom åpenbares!
For en oppmuntring, også til oss – som lett blendes av delsannheter og falske håp. I troen på Jesus er vi utvalgt til barnekår hos Gud. I Han eier vi full tilgivelse og et levende håp.
Andakten er en del av en andaktsrekke publisert i avisen Fædrelandsvennen, som tar utgangspunkt i innledninger til ulike brev i Det nye testamentet.