Av Emily Dalrymple
CSI er en dramaserie som handler om et team av rettsmedisinere i Las Vegas. Serien har nærmest blitt et verdensomspennende fenomen, og den har vunnet flere Emmypriser siden premieren i 2000. Dessuten har den også utgjort grunnlaget for to meget populære «spin-off shows», nemlig CSI: Miami og CSI: New York. Denne stilige og moderne serien har ofte blitt kritisert for ikke ha nok faglig medisinsk begrunnelse, men allikevel fortsetter den å oppnå skyhøye seeroppslutninger over hele verden. For øyeblikket er den inne i sin åttende sesong.
Handlingen i serien er sentrert rundt et team av åstedsgranskere, ledet av den lunefulle Gil Grissom (William Peterson), en mann med en forkjærlighet for innsekter. Teamet består av den nestkommanderende (i de fire første sesongene) og tidligere eksotiske danseren Catherine Willows (Marge Helgenberger), den sorgløse, men følelsesladede Nick Stokes (George Eads), den rare tidligere «labratoriumsrotta» Greg Sanders (Eric Szmanda), og, frem til nylig, den urolige og bekymrede Sara Sidle (Jorja Fox). I tillegg får de hjelp av detektivkapteinen Jim Brass (Paul Guilfoyle) og sjefen for patologisk avdeling Dr. Al Robbins (Robert David Hall). Sammen jobber de for å løse de mest uhyggelige og merkelige mord som skjer i Las Vegas.
CSI portretterer et mørkt og negativt bilde av verden, hvor ekstremt voldelige forbrytelser finner sted, ofte motivert av grådighet, begjær eller hat. Las Vegas skildres som en by med lav moral og høy korrupsjon. Gode, uegoistiske mennesker er vanskelige å finne (de som finnes ender ofte opp som ofrene), og mange autoritetsfigurer og antatte rollemodeller fremstilles med en ikke helt ren og uskyldig oppførsel. Dette er et destruktivt sted, et sted som tilbyr de villeste former for underholdning, men også et sted hvor du kan miste både ditt liv og din sjel.
Mens etterforskerne tydelig fremstilles som gode mennesker med gode intensjoner, viser serien også hvordan å jobbe i dette miljøet påvirker dem. Det finnes hendelser hvor noen av dem blir skadet i møtet med mennesker som har blitt påvirket negativt av sitt arbeid. For eksempel blir Nick begravd levende i en kiste full av dødelige feller og Greg blir alvorlig skadet og stilt for retten. Jobben sliter på helsen for dem alle: Grissom trenger et sabbatsår etter å ha blitt utbrent, og i sesong åtte bestemmer Sara seg for å slutte i jobben for en stund. Serien advarer oss om at selv når vi gjør det gode, kan du ikke unngå å bli påvirket av den destruktive og mørke naturen som preger verden rundt oss.
Las Vegas har meget få spor av tro på noen Gud. I stedet for å betraktes som noe betydningsfullt, spesielt eller hjelpsomt, anses det for å være enda en ting som har blitt nedbrutt og ødelagt av samfunnet, noe som gjenspeiles i at prester og andre religiøse mennesker fremstilles som korrupte eller fanatikere. Grissom, en frafallen katolikk, er den eneste blant rettsmedisinerne som synes å ha hatt en religiøs tro. Selv om han sier at hans katolske oppvekst gjør at hverdagslige ting har en åndelig styrke som de ellers ikke ville hatt, er det tydelig at hans tro ikke påvirker hans daglige liv.
Det triste her er at en oppriktig tro på Gud er nettopp det som trengs i settinger som denne. Livet i en fallen verden er vanskelig nok, selv uten å måtte takle de verste sidene av den, slik teamet i CSI må. Det er ikke overraskende at de noen ganger gir uttrykk for at aspekter ved jobben er vanskelige å takle. Warren sliter med spilleavhengighet og Catherine opplever større og større utfordringer i oppdragelsen av en tenåringsdatter. Serien viser at støtten de gir hverandre gjennom vanskelige hendelser er til stor hjelp, men samtidig er det tydelig at de trenger noe mer.
Kristne tror at gjennom troen på Gud vil Han gi oss de indre ressursene vi trenger. Samtidig handler troen om mye mer enn å psykisk kunne takle livets press og utfordringer. Et positivt trekk ved CSI er at den presenterer mennesker som kjemper for rettferdighet i en verden som er mye mer opptatt av nytelse og selvtilfredsstillelse. Den er realistisk og ærlig om hvordan denne verden kan påvirke oss, og den vektlegger viktigheten av å gi hverandre gjensidig støtte i vanskelige situasjoner.
Men når den samtidig er avvisende til Guds eksistens og hvordan troen kan fullstendig forandre et menneskes liv, mislykkes den i å vise oss at det finnes så mye mer å leve for enn det verden kan tilby. Den klarer heller ikke overbevise oss om at det er mulig å forandre denne verden når vi erfarer Guds kjærlighet og gir den videre til andre. Når serien ikke viser historiens andre side, kommuniserer filmen en dyster virkelighet, preget av moralen og målsetningene i verden, og de truende og ødeleggende aspekter ved å leve i en verden uten Gud, og samtidig gir den oss ikke noe særlig håp.
Oversatt av Ingvild T. Kro