Når vi hører ordet «faste», tenker vi oftest på avhold fra mat og annen drikke enn vann. Det å faste, kan ha helsemessige eller religiøse grunner, slik det er i vår kirkekalender disse ukene.
Det er ingen påbud om faste i Det nye testamentet. Men vi finner flere eksempler på at faste ble praktisert, og Jesus selv fastet i 40 dager for å forberede seg til oppdraget som ventet. Når fastetiden før påske er like lang, klinger også dette med.
Helt fram til 1800-tallet var det vanlig for mange kristne å følge ulike fastetradisjoner i ukene før påske. Hva så med oss – hvis vi tar på alvor at fasten først og fremst er en tid for mer stillhet og ettertanke, som en personlig forberedelse til påskehøytiden? Ja, en øvelse i oppmerksomhet? Blir det ikke da for eksempel minst like viktig å faste helt eller delvis fra sosiale medier som fra smakfulle retter? En digital faste altså, i møte med den digitale støyen rundt oss.
Organisasjonen Tro & Medier oppfordrer til en Skjermfri uke før påske. Tanken er å droppe all skjermbruk som ikke er nødvendig for jobb eller skole. Dette blir en slags «øyets faste», for å si det med Per Arne Dahl. Han understreker at hvis vi ikke styrer sanseinntrykkene våre, så vil de lett styre oss.
Hvordan fullføre løpet som kristen? Jo, ved å la øyet hvile på «ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.» (Hebr 12,2)
Andakten er en del av en andaktsrekke knyttet til faste som også blir publisert i avisen Fædrelandsvennen.