Fargerike fastelavnsris lyser opp i mange hjem denne tredje dagen i fastelavnstiden. På svært mange risbunter henger logoen til Norske Kvinners Sanitetsforening, som fikk fastelavnsriset til Norge i 1946. NKS har som hovedfokus «å bidra til å bedre kvinners livsvilkår i alle livets faser, lokalt, nasjonalt og internasjonalt», og er stadig opptatt av å spørre hvem som trenger hjelpen mest. Inntektene fra salget av fastelavnsriset går da også til veldedige formål, og i år er fokus på eldre kvinners helse og behovet for mer forskning på helseutfordringene for denne aldersgruppen.
Fastelavnsriset er symbol på omsorg og fellesskap, der fokus altså er rettet utover. Dermed ser vi en linje til noe av det som skulle være fokus i fastetiden som nå ligger foran. Fasten er jo en tid for å øve seg i å skjerpe blikket og lydhørheten, ikke bare for å få øye på vårt eget liv, men for å se menneskene rundt oss – og ikke minst for å rette blikket mot Gud og hans gode vilje med alle menneskers liv.
Enten vi har særlige mattradisjoner i dag på feitetirsdag eller det er en helt vanlig tirsdag i matveien, går oppfordringen til oss om å tenke over hvordan vi vil bruke fastetiden. Hva skal til for at vi skal kunne ha rett fokus i en hverdag der så mye roper på oppmerksomheten?
«Vi er i ferd med å miste våre øyne med så mange uvesentlige glimt», sier Per Arne Dahl, og utfordrer til å sette synet på diett i fastetiden. Tar vi utfordringen – og blir med i bønnen: «Sett meg, så jeg ser deg, Jesus»?
Andakten er en del av en andaktsrekke knyttet til faste som også blir publisert i avisen Fædrelandsvennen.