Følge eller bevare hjertet?

ARTIKKEL: Mange oppfordrer oss til å følge hjertet. En anonym kvinne tar oppfordringen på alvor – og vil snu to familier på hodet på grunn av det. Bibelen har et annet budskap. Les mer her.

 

Et kjapt Google-søk på «følg hjertet» gir nesten ti tusen treff. Blant topptreffene er bloggere som oppfordrer til å følge hjertet hvor enn det leder, nyhetssaker om fotballspillere som har fulgt hjertet i valg av nye klubber, og en artikkel der kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen oppfordrer unge til å følge hjertet, men også bruke hodet (hvis de er i tvil) i valg av studier.

Google gjenspeiler i stor grad hva både samfunnet og populærkulturen er opptatt av. Hvor mange filmer har du for eksempel sett, der budskapet er «ikke følg hjertet ditt»? Og finner du en låt eller to i pop-floraen som oppfordrer til å lytte til hodet heller enn hjertet, er det i så fall unntakene, heller enn regelen.

Samtiden: Følg hjertet

Går vi litt under overflaten i denne oppfordringen om å følge hjertet, kan vi spørre hva som egentlig menes med hjertet. Inntrykket jeg får når jeg leser artiklene og bloggene, ser filmene og hører musikken, er at det hovedsakelig handler om følelser, og da gjerne som kontrast til fornuften. Undersøker jeg videre, synes det som om hjertet, eller følelsene, er det mest grunnleggende: Det er hjertet som gir det mest ekte og sanne bildet av hvem vi er og hva vi vil. Underforstått blir fornuften hjertets tjener, ikke dets like, og i alle fall ikke dets herre. Konklusjonen blir at fornuften ikke fullt ut kan stoles på, og bør heller ikke følges.

I følge mange røster i samtiden, synes det altså som at «følelseshjertet» er det mest grunnleggende menneskelige, og som vi følgelig bør lytte til. Ikke minst når vi skal ta viktige valg. Det kan være utdanning, jobb og bosted, men kanskje aller mest synes dette å gjelde på det romantiske plan: Det er følelser som fører mennesker sammen. Ekteskap og familier bygges på følelser. Arrangerte «fornuftsekteskap» som er vanlige flere steder i verden, er helt utenkelig for de aller fleste nordmenn. Likevel, er det én ting som kjennetegner følelser, er det at de endrer seg. Slik kan følelser føre mennesker sammen, men like gjerne kan følelser føre dem fra hverandre.

Under følger et utdrag fra et innlegg på et norsk nettforum. «Jeg må følge hjertet mitt, og det betyr dessverre slutten for to forhold…», innleder den anonyme kvinnen sitt innlegg, og fortsetter:

«Jeg kommer ikke over min ungdomskjæreste. Vi var meant to be, men noe gikk galt underveis. Bagateller, og jeg vet at han fortsatt er mannen som var ment for meg. Jeg lever i et ekteskap hvor kjærligheten er død, og jeg har ikke jobbet noe særlig for den heller. Jeg elsker en annen, og vet at det må bli oss igjen. Han er samboer han også, og vi har begge barn. Jeg har sendt ham sms om at vi må prate, skal treffe ham i morgen. Da skal han få vite sannheten, at jeg elsker ham og at jeg vil dele livet mitt med ham igjen. Og det kan ikke vente, hvis vi vil ha flere barn sammen – han og jeg, så kan vi ikke vente i flere år. Jeg vet at sannsynligheten for at han vil velge meg bort er ikkeeksisterende. Allikevel gru-gleder jeg meg til å sette tilværelsen på hodet for så mange mennesker.»

En del av det kvinnen skriver, synes å gjenspeile dominerende oppfatninger og holdninger til kjærlighet: Det er noe som er utenfor vår kontroll og følelsene er i førersetet. Underliggende synes det likevel her å ligge en veldig egoisme som mange reagerer på (noe kommentarene i nettforumet vitner om). Kanskje tenker også du at denne kvinnen er enormt egoistisk og at det hun tenker å gjøre er forkastelig?

Uansett: Scenarioet den anonyme kvinnen beskriver er ikke ulikt det vi kan se i flere romantiske filmer og tv-serier. Rett som det er følger helter og heltinner hjertene sine, gjerne for å vinne sine utkårede som også kan være «fanget» i kjærlighetsløse forhold eller ekteskap. Foran skjermen sitter vi gjerne og håper og heier på heltene våre, selv om vi dermed i realiteten ofte anerkjenner utroskap, løgn og splitting av familier. I filmene og tv-seriene synes det ikke moralske spørsmål å være i fokus. Fokuset er heller på å følge hjertet og det en selv føler er rett. Kjærligheten må jo seire! Men er det egentlig en kamp for kjærligheten? Eller er det våre egne hjerter som bedrar oss?

Bibelen: Bevar hjertet

Samtidens «følg hjertet» kan synes å signalisere at vi bør følge følelsene (hjertet) og at det vi føler er rett. Det finnes ikke objektive størrelser som definerer hva som er rett og godt utover oss selv. Samtidens «evangelium» blir da: gjør det du føler for.

Den kristne tro, med utgangpunkt i Bibelen, gir oss et annet perspektiv. Allerede i Bibelens fjerde vers, skiller Gud lyset fra mørket fordi Gud «så at lyset var godt». Bare Skaperen er stor nok til å være en objektiv målestokk for rett og galt, godt og ondt. Menneskehjerter blir for små og ustadige.

Profeten Jeremia skriver: «Hjertet er mer svikefullt enn noe annet, det kan ikke helbredes. Hvem kan forstå det?» (Jer 17,9).

Og Jesus følger opp:

«For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet.» (Mark 7,21-22)

Bibelen ser annerledes på hjertet og forholdet mellom hjertet og hodet, enn samtiden. Hjertet har absolutt en plass også i Bibelen, men ikke som det alt måles opp i mot og som målestokk for rett og galt, godt og ondt.

Ikke noe sted i Bibelen er budskapet «følg hjertet» og «gjør det du føler for».

Hjertet er mye mer enn følelsene i Bibelen. Den kristne litteraturviteren James Sire skriver at «hjertet» i Bibelen er setet for visdom, begjær og vilje, åndelighet og intellekt.

Skribent Chris Nye skriver om hjertet i Relevant Magazine: «They are not our trusty guides, but dishonest witnesses as to what life is actually about.» Nye oppfordrer til heller å følge Salomos råd:

«Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» (Ordsp. 4,23)

Følg Jesus

Bare Jesus forstår våre skiftende følelser og ustadige hjerter. Det er først når vi følger ham, og ikke hjertene våre, at hjerter og liv kan bli legt og forandret.